KOSENS presentasjon på EDEN 2013

EDEN 2013 JOY OF LEARNING 15. JUNI

LØRDAG 15. JUNI

9:15-10:45 Seksjon G4 WORKSHOP

KOSEN-delegasjonen delte seg litt opp, og jeg (Heidi) dro på workshop med tittelen Transitions into Higher Education: Can the Use of Digital Media, Serious Games and Virtual Worlds Support Learning to Learn Competencies? Workshop-en ble «arrangert» av Alessandra Tomassini, Ildiko Mazar, Gerard Casanova, Paivi Virtanen, Anna Zoakou og Magdalena Jasinska. Disse folka (+ sikkert mange flere) utgjør eLene2learn-nettverket. Opplegget besto i at EDEN-deltakerne satt på et grupperom, mens Tomassini (og de andre?) var med oss via Adobe Connect. I tillegg var det to «medskyldige» på grupperommet, som var en slags type organisatorer. Det foregikk live spørreundersøkelser via Adobe Connect, hvor vi blant annet fikk spørsmål om hva vi jobbet med. Problem I: 2/3 av de som satt på grupperommet hadde iPad, og kom seg ikke inn på Adobe connect-møtet. Organisatorene i rommet mente at det bare var å skrive inn adressen til lenken, og når det ikke fungerte, hadde de ingen forslag til hva som kunne være galt. Jeg «datt» dermed ut av hele workshop-en – mentalt sett, og fiklet rundt for å finne ut hvorfor iPad-ene ikke kom seg inn på denne siden. (Møtet ble tatt opp og kan ses ved å klikke her, eller på tittelen på workshop-en.) Løsningen var at man måtte laste ned en APP som heter ADOBE CONNECT! (Noe de som organiserte workshop-en seriøst burde sjekket ut før de startet. Når jeg fortalte de andre at de måtte installere denne app-en, kom en av organisatorene bort og sa at det var slettes ikke nødvendig å laste ned noe ekstra. Ehh…?) Vel, jeg/vi kom oss etter hvert inn på Adobe Connect-møtet. Hvis jeg kan være enda litt mer kritisk, så må jeg si at lyden ikke var særlig behagelig å høre på… I tillegg var det flere tilfeller av at folk glemte å slå på mikrofonen sin, slik at det var flere ganger ting møtte gjøres/sies 2 ganger. På slutten av workshop-en skulle vi gjøre gruppearbeid; en SWOT-analyse av ulike teknologier som blant annet videoer, blogger, Delicious og Scoop.it. De to sistenevnte hadde jeg ikke hørt om, så vi skrev litt om Strengths, Weaknesses, Opportunities, and Threats til video og blogg. Innspillene fra deltakerne ble skrevet inn i et Google-dokument eLene2Learn SWOT (klikk på lenken for å se resultatet). Men vi som satt med iPad, vi fikk ikke til å skrive i Google-dokumentet, da…. Hva fikk jeg ut av workshop-en? Jo, jeg traff Eirin B. Steinshamn fra Apokus i Oslo; det var trivelig. Også ble jeg invitert til å være med i eLene2Learn-nettverket – som i praksis betyr at: Du får lov til å bli venner med eLene2Learn på Facebook… Og så er jeg blitt klar over at det er noe som heter eLene2Learn derute på internettet slik at jeg kan snoke rundt på nettsidene deres seinere. For opplegget med eLene2Learn er jo ganske lovende: […] eLene2learn proposes a multi-stakeholder network*, exploring and promoting the contribution of ICT and digital media in supporting the development of learning to learn competencies in lifelong learning transitions (Kilde: eLene2Learn-websiden).

*multi-stakeholder = «A very broad term that describes groupings of civil society, the private sector, the public sector, the media and other stakeholders that come together for a common purpose» (kilde: http://www.apc.org/en/glossary/term/275)

11:15-12:30 Seksjon H2 Assessment of Digital Learning Solutions

Learning by Remixing: Assessing Students Design of Meaning in their Digital Responses to Academic Problems presentert av Ole Christian Brudvik. Dette foredraget liknet veldig på foredraget Learning by Remixing: Supporting the Development og Scientific Multimodal Literacy in the New Media Age som Brudvik holdt på EDEN i fjor i Porto… Lurer på om de fleste lysbildene var de samme, også… I og med at jeg skrev et kort sammendrag av 2012-versjonen, henviser jeg bare til den her.

Towards a Scientific Evaluation of Learning Effectiveness presentert av Geoff Woolcott fra Southern Cross University, Australia. Woolcott snakket mer generelt om læring og læringsteorier, korttidshukommelse og langtidshukommelse. Han mente vel at det var for dårlig «samarbeid» mellom de som undersøker hukommelse/hjerneaktivitet og de som studerer læring. Rart egentlig.. Dersom disse to feltene begynte å samarbeide litt, så kunne vi kanskje komme fram til vitenskapelige måter å undersøke hva som fungerer i læringsøyemed og hva som ikke fungerer. Vi må se etter flaskehalsen, sa Woolcott. Han sa også at vi ikke kan ha oppmerksomhet på for mange steder på en gang: dersom et «attentional system» skal fungere tipp-topp, så må de andre «shut down». For å konsenterer oss og ha fokus på noe (som gjerne er nødvendig i læring), må vi stenge av mange av forstyrrelsene som vi får inn via andre systemer. Vanligvis klarer korttidshukommelsen å bare sjongere 4 inntrykk på en gang. Han refererte til en John Sweller, som har bl.a. skrevet boka «Cognitive Load Theory«. Nå for tiden driver vi bare å synser om hva som fungerer for optimal læring (gjerne basert på selvrapportering), mente Woolcott.

Evaluating Learning Activities: A Design Perspective presentert av Michelle Harrison og Melissa Jakubec fra Thompson Rivers University, Canada. (Nominert til beste research paper 2013). Denne presentasjonen syntes jeg var så interessant at jeg tok bilde av alle lysbildene med kameraet mitt, for da hadde jeg alt dokumentert. Og hva har skjedd i ettertid? Jeg har bildene, og husker INGEN TING av det som ble sagt! Jeg har dermed måttet gå igjennom lysbildene og prøve å rekapitulere hva essensen i denne presentasjonen egentlig var. Nedenfor følger rett og lsett en avskrift fra lysbildene. Og til slutt en liten fortolkning fra min site.

RESEARCH QUESTIONS:

  • What are the guiding principles and rules that the design team works within? How can making these principles explicit improve practice?
  • Do students see the characteristics of these guiding principles and good learning design in the courses?
  • How do students perceive the value of independent and interactive/collaborative learning activities?

STEP 1: Current design Practice

  • Collect activity designs, determine the characteristics, when/why they are successful, facilitator and learner requirements.
  • Create an activity repsitory and generic template catalog that allows learning designs to be shared and used with course development teams.
  • Continue to add to the learning activity design repository – continous and iterative process built into the professional development practices for the instructional design department.

STEP 2: Activity Analysis

  • based on design principles, create a catalogue of activities to evaluate with facilitators and learners
  • determine
    – survey questions for evaluation tools
    – the types of analytics to gather and
    – further questions for facilitator/learner focus groups

STEP 3: Learner Activity Evaluation

  • analytics: activity data from LMS that demonstrates learner and facilitator engagement, activity levels, etc.
  • activity feedback from the learners and instructors from survey questionnaires
  • follow-up with structured feedback from facilitators.

Data Collection Methods

Workshops

  • with Instructional Design (ID) team
  • wiki to collect data to evaluate good design practice and effectiveness of learning activities from a designer perspective
  • guiding principles for design emerge.

Learner Surveys

  • invited to comment on:
    – general course structure and
    – value of independent and interactive activities

online, paced courses, two semesters402 students, 31 courses113 responses

Critical Flexibility

  • collated data
  • further workshop to discuss:
    – how to incorporate this learner feedback into future practice and design and
    – how to develop templates of successful learning activities
  • critically examine Yanchar & Gabbitas’ (2011) «design sense» to achieve a «critical flexibility» which would in turn be incorporated into our practice.

Eksempler på spørsmål som ble stilt til studentene var:

1. General structure

  1. Course structure was easy to navigate
  2. Course topics and activities were logically sequenced
  3. I knew what I was supposed to do
  4. I knew when I was supposed to complete tasks
  5. The instructions were clear and easy to follow

2. Interactive vs. Independent Activities

The INTERACTIVE course activities were:

  1. A good use of my time
  2. Contributed to my learning
  3. Prepared me for the assignments and exams
  4. Relevant to the course topics
  5. Well organized
  6. Were well speced throughout the course

The INDEPENDENT course activities were:

  1. A good use of my time
  2. Contributed to my learning
  3. Prepared me for the assignments and exams
  4. Relevant to the course topics
  5. Well organized
  6. Were well speced throughout the course

ANALYSIS

  • learners were more positive about the relevance of the independent activities vs. the interactive activities
  • to determine the underlying causes we would need to probe more deeply
  • responses raise questions about the perceived value of interactive activities and could have an impact in future design
    – more explicit about the nature and value of collaboration
    – even more selective about the inclusion of these activites

OPEN-ENDED QUESTIONS

  • Strenghts: course structure (sequencing, clarity of instructions, paceing/timing)
  • Most useful activites: linking, formal assessments, discussion, reading, applied, reflective and independent, interactivity valued
  • Least useful: course content (too much content or workload), interactive (discussion forums, group projects) and reflective activities.

TO EXPLORE FURTHER

  • The greatest number of comments, both positive and negative, were about interactivity
  • Learners were polarized on whether discussions, group projects and group tasks were a good use of their time.

CONCLUSION AND REFLECTIONS

  • premiminary impression from learner feedback is that core design principles result in courses that are:
    – clear, well-organized, relevant, have a variety of interactive and independent activities
    – are aware of student workload and instructor requirements
  • first step in building a formative evaluation process to provide direct feedback on learner activities and designs
  • more specifically targeted data needed to determine how learners perceive and interact with:
    – certain types of activites (i.e. group projects, or a series of oneline discussions),
    – sequencing and
    – discipline specific issues.

NEXT STEPS

  • use core design principles to develop a formal set of core principles for guiding design practice
  • learner feedback data important when reflecting on practice, but also other factors such as process improvement also need to be considered when building a reflective model for change
  • implement new process for evaluating learning design at the course level after first offering.

Harrison og Jakubec har forsøkt å undersøke hvordan a) man kan utvikle engasjerende og meningsfull fjernundervisning for studentene b) man kan lage retningslinjer som understøtter pkt a.) og man kan utvikle en metodologi for å evaluere opplegg for disse læringsaktivitetene og retningslinjene slik at de kan forbedres. Det har de gjort bl.a. ved å spørre studentene (113 stk.) om hva de syns om emnedesignet på sitt nettstudium og hva de synes om ulike typer aktiviteter. Undersøkelsen har spesielt lagt vekt på forskjellen mellom arbeid som innebærer interaktivitet med andre studenter kontra arbeid som har blitt gjort alene. Resultatene synes å vise at de fleste studentene verdsetter interaktivitet minst. MEN samtidig er studentgruppen polarisert, dvs. at noen studenter har satt stor pris på denne typen arbeid, også. Ellers er det vel ikke noe sjokkerende at studentene vil ha oversiktlige og vel-strukturerte emner, med tydelige beskjeder/krav til hva som skal gjøres.

Descartes and Asterix? Heterogeneity, a Key to Increase the Joy of Learning? Two Case Studies in France presentert av Claudine Muhlstein-Joliette og Katherine Maillet fra Frankrike. Det jeg husker fra denne presentasjonen er den overveldende franske aksenten til Muhlstein-Joliette. Jeg klarte ikke å henge med på presentasjonen i det hele tatt, som jeg mistenker skjedde etter innfallsmetoden… Men basert på tittelen på foredraget var sikkert (?) konklusjonen at det viktigste i undervisninga for at det skal være gøy er:…..(trommevirvel): variasjon! Damene holdt på 15 minutter for lenge. Det var ingen pause før siste plenary, og dermed kom alle på denne sesjonen for seint. Dvs. de som faktisk gikk til siste plenary. Noen listet seg avgårde til trikken… Men  alle PowerPoint-presentasjonene til alle plenary er lagt ut her: http://www.eden-online.org/publications/keynotes.html

Da var EDEN 2013 ferdig. I 2014 er konferansen i Zagreb, Kroatia. Kanskje vi dukker opp der, også 😉 Den som får se, får se…

EDEN 2013 JOY OF LEARNING 14. JUNI

FREDAG 14. JUNI

09:00-10:00 Plenary

Opening up education: an European Commission Initiative to improve Access, Equality and Quality of Learning through Digitale Technologies presentert av Ana Carla Pereira. Sjef for European Commission, Directorate-General Education and Cultur. Her var det mye byråkrat-prat om at utdanning er viktig, det er viktig at ungdommer ikke dropper ut av skolen, det er viktig at kvaliteten på utdanning har det samme høye nivået overalt, osv. osv. EU har lansert en «konsultasjon»  som heter Opening up Education som har som mål å «[…] to explore the perceived need – mainly but not exclusively among education and training stakeholders – for EU action to promote the use of Open Educational Resources (OER) and of ICT in education«. Denne konsultasjonen forgikk i perioden august 2012 til november 2012. Etter presentasjonen fikk Pereira spørsmål om de hadde snakket med forlagene, og da brukte Pereira 20 minutter på å fortelle at det hadde de gjort, og det var veeeeldig vanskelig. Forlagene er jo ikke særlig interessert i at lærebøker og undervisningsressurser skal være fritt tilgjengelige…

Disruptive Education presentert av June Breivik fra BI, Norge. June gjorde et stort poeng ut av at undervisningen ikke har endret seg noe særlig siden 1400-tallet ved å vise et bilde av en forelesning da og nå. Mulig at jeg er litt treig, men jeg måtte faktisk google *»disruptive education» for å finne ut hva Breivik egentlig hadde snakket om. Og det nærmeste jeg kom var en konferanse som hadde gått av stabelen 12.-13. nov. 2012 om arrangementet «Disruptive Education» (som det tydeligvis ikke finnes en norsk term for…) følgende: «Humankapitalen hevdes å være vår viktigste ressurs. Vi har i dag et utdanningssystem skapt i og for industrisamfunnet. Hvordan skaper vi et utdanningssystem for det post-industrielle informasjonssamfunn? Hvordan møte det post-industrielle informasjonssamfunnets behov for kunnskap, kompetanse, entreprenørskap og innovasjon? Vi lever i en tid med raske endringer, eksponensiell vekst i kunnskap og informasjon, økt tilgjengelighet og global samhandling.  Hvilke utfordringer møter utdanningssektoren nå, og hvordan takles utfordringene?  Er online-utdanning det disruptive elementet som vil endre utdanningsbildet?» Og det var vel dette Breivik i korte trekk ville fram til i sin presentasjon på EDEN, også. Utdanningssystemet er laget innenfor et annet samfunn med andre behov. I gamle dager måtte man lære seg faktakunnskap – ha kunnskapen i sitt eget hode –  fordi man kunne ikke ta med seg 12 000 bind med bøker og en professor under armen hvorhen man gikk i li og fjell. I dag derimot finns Google. Man trenger ikke å ha kunnskapen i hodet fordi alt er bare et tastetrykk unna. Vi trenger et nytt utdanningssystem for det nye samfunnet, var vel moralen i presentasjonen.

* Fant også disse stikkordene i notatene mine ang. termen «disruption» (avbrudd): personal, never-ending, collaborative, unexpected, productive, social. Kanskje det er dette som er kjennetegnene på «disruptive education», i følge Breivik?

10:15-11:45 Sesjon D2 Social web and Collaborative Learning

Enhancing the Learning Experience through Virtual Team Teaching presentert av Stella Porto, University of Maryland University College (USA) og Lisa Marie Blachke, Carl von Ossietzky University of Oldenburg (Tyskland).Her fikk vi høre om fordelene og ulempene med at to (eller flere) faglærere underviser samme online-emne. Og da ble det understreket opptil flere ganger at det ikke var snakk om at man tok et emne og underviste halvparten av semesteret hver. Fordelene var at man kunne planlegge og diskutere innehold etc. før og underveis i semesteret. Man kunne avtale å ha mer eller mindre ansvar i ulike uker (f.eks. hvis en ble syk eller var på reise). Utfordringene var å sette sammen faglærere som jobbet godt sammen. Det var ikke alle «parene» som fungerte like bra. I tillegg var det viktig at det ble lagt til rette, slik at par-undervisning førte til at faglærerne følte at de jobbet mindre, ikke mer. For elevene kunne det være en fordel at de hadde to lærere som kunne utfylle og supplere hverandre, men her måtte man passe på slik at det ikke ble gitt motstridende info.

bloomsrevisedtaxomony2Aligning Online Discussions with Bloom’s Criteria for Higer Order Thinking presentert av Conna Condon (USA) og Mehraz Boolaky, University of Liverpool i England. Conna er egentlig fra USA hvor de er vant til at studentene er kritiske til autoriteter hele tiden, og stiller kritiske spørsmål til alt. Studenter trenger å involvere seg i diskusjoner som innebærer kritisk tenking fordi studier har vist at læringsutbyttet blir større dersom studentene engasjerer seg i diskusjoner (også diskusjonsforum på nett). De studentene som Conna arbeidet med i kurset Academic thinking (eller noe sånt) var vant til å ikke stille spørsmål og bare skrive av det som sto i boka uten å henvise eller noe. Dette har de lært gjennom sin akademiske kultur i hjemlandet. Løsningen på problemet ble undervisning-bolker om teamet. I tillegg laget de et DelphiPanel. Summa summarum førte dette til at studentene økte bruken av Blooms Higher Order Thinking på nivå 4-5-6: analysing, evaluating og creating.

«The I in Wikis» – Examining how Creativity, Cohesion and Well-Being are Expressed in Student Collaborative Projects presentert av Hannah Burton fra Dun Laoghaire Institute of Art, Design and Technology i Irland. Hannah fortalte om et prosjekt hvor psykologistudenter i grupper skulle lage en wiki hvor de tok for seg ulike nett/IKT-fenomen. Hun kjørte samme opplegget på undergraduate og postgraduate studenter, og det viste seg at de oppførte seg forskjellig og fikk forskjellig resultat. Postgratuate studenter var veldig strukturerte og veldig fokuserte på oppgaven. Undergraduate brukte mye tid på å «komme igang», (lagde grupperegler etc.) men det viste seg at dette egentlig var god bruk av tid, fordi disse gruppene opplevde mindre konflikter seinere. Wiki-ene til undergraduate ble også mye mer kreative  enn de til postgraduate. Hannah la vekt på forskjellen mellom Generasjon X (postgraduate) og Generasjon Y (undergraduate). Konklusjonen er vel at det kan være verdt å bruke litt tid på sosiale og interpersonale greier i gruppearbeid blant studentene.

11:45-12:45 Lunsj. Oppgradering fra dagen før med en ferdiglaget tallerken med div. pålegg samt fri tilgang på rundstykker.

12:45-14:00 Sesjon E1 ICT supported Learning: Methodology, Concept and Practice.

Simulation Inclusivity, Broadening Perspectives presentert av Lesley Shield og Christine Gardner fra The Open University, England. Muligheten for bruk av synkrone media (f.eks. Adobe Connect) fører til at studentene i et nettbasert emne får bedre muligheter til å interagere med lærere og andre studenter. Men det viste seg at svært få av nettstudentene deltok på disse synkrone møtene fordi det ikke passet mht. tidspunkt eller problemer med teknologien hos studentene (dårlig lyd, etc.). Konklusjonen er at man må alltid tilby alternative aktiviteter til slike synkrone møter til studentene. Mao. Lesley og Christine syntes ikke Adobe Connect og tilsvarende program fungerte særlig godt i nettundervisning…

Improving the Learning Experience: Supporting Staff to Support Students through Professional Development and Appraisal presentert av Anne Gaskell fra St. Edmund’s College og Roger Mills fra University of London, England. Denne presentasjonen dreide seg om hvordan «career development and staff appraisal, CDSA» så ut og ble brukt av The Open University. Nettlærerne fylte ut skjema hvor de svarte på spørsmål om arbeid og arbeidsforhold, karriereplaner etc. (med andre ord en medarbeidersamtale med utgangspunkt i et webbasert skjema som nettlæreren hadde fylt ut). Mulig at medarbeidersamtaler blir sett på som en bonus og et spesielt & nytt tiltak for (nett)lærere i England, men i Norge er jo slike medarbeidersamtalene satt i system. Fikk ikke så mye ut av denne presentasjonen, egentlig…

Learner’s Experiences on Online Tutoring: Pedagogical and Psychological Aspects presentert av Maria del Carmen Contijoch-Escontria fra National University of Mexico, Mexico. Denne presentasjonen tok for seg en del av de samme aspektene som «Feedback on feedback»-presentasjonen. Med andre ord hadde Maria studert hvordan 16 studenter reagerte på tilbakemeldingene fra nettlæreren sin. Nettstudentene mente at tilbakemeldingen gjorde at de «reshaped their thinking» og at de fikk ny kunnskap fra nettlæreren. I tillegg mente nettstudentene at kommentarene kunne virke motiverende/demotiverende, at de kunne bli glad/deppa, etc. Med andre ord hadde kommentarene innvirkning på psyken til nettstudentene. Konklusjonen var dermed at nettlærere måtte bli mer bevisst hvilken innvirkning, pedagogisk og psykologisk, disse har på nettstudentene.

14:10-15:15 Sesjon F1 ICT supported Learning: Methodology, Concept and Practice.

The Role of Learners as Value Co-Creators in e-Learning presentert av Ari-Matti Auvinen fra Aalto University, Finland. Jeg hadde litt vansker med å få tak i hva denne presentasjonen egentlig dreide seg om. Det kan hende at det kom av at det var en del termer og referanser som var ukjente for meg: blant annet «value co-creators» og «value chain». Jeg har i ettertid funnet ut googlet Michael Porter og hans verdikjedeanalyse, som jeg fikk med meg var viktige ingredienser i denne presentasjonen. Poenget var vel at e-læringsmiljø blir til ved et samarbeid mellom lærere, veiledere, studenter og andre faktorer fra samfunnet for øvrig. Vi må slutte å se på studentene som «consumers» og heller se på dem som «prosumers«, dvs. «consumers»  OG «producers». Vi bør ta inn over oss at studenter er eksperter på mange felt, de også, og vi bør meritere studentene for de bidragene som DE kommer med i undervisningen. Slik jeg oppfattet denne presentasjonen var det et slags forsøk på å komme med innspill på hvordan e-læring i framtiden bør utvikles og planlegges.

Who is the Joy of Learning Important for? presentert av Andrasne Balogh, Andras Benedek og Judit Videkine-Remenyi fra Budapest University of Technology and Economics, Ungarn. Noen presentasjoner gjør mer inntrykk enn andre. Dette var en av dem som gjorde det. For her var det ikke snakk om at «joy» var spesielt viktig i undervisning. Nei, deres undersøkelser hadde vist at lek og moro kanskje var viktig på de lavere trinnene i barneskolen, men for øvrig var studentene slett ikke særlig opptatt av at læring og undervisning skulle være artig. Vi fikk også presentert bilde av en akvedukt ved siden av en snirklete elv: poenget var at noen studenter likte det sånn, mens andre likte det sånn. Eller sagt på en annen måte: «til lags åt alle kan ingen gjera» 🙂  I tillegg var erfaringen deres at studenter ofte levde etter reglen «just in time only what is needed«. Studenter trenger ikke nødvendigvis å være så veldig engasjert og opptatt av læring og studier, de vil lære seg det de må akkurat tidsnok til å gjøre det tilstrekkelig godt på eksamen. Til slutt stilte svarte de på spørsmålet «Who is the Joy of Learning Important for?». Jo, de som fokuserte på dette aspektet ved læring, var utdanningsinstitusjonene! ~ Jeg likte denne presentasjonen fordi den setter fingeren på noe som (naturlig nok?) ikke ble tematisert på denne konferansen; nemlig balansen mellom læring som hardt (og noen ganger kjedelig) arbeid og læring som en kilde til glede og moro. Det er jo ikke slik at læring alltid er en lek…

Designing an e-Tutoring System for large Classes: A mixed-method Research presentert av Idalina Jorge fra Universidade de Lisboa og Oscar Santos fra Portugal. Skremmende, men jeg klarer virkelig ikke å huske denne presentasjonen i det hele tatt!

How to Keep Learners Motivated and Excited in Technology Enhanced Learning presentert av Rahela Jurkovic fra Kroatia, Peter Mozelius fra Sverige og Kevin Lowden fra England. Her har jeg notert følgende fra presentasjonen: ARCS model for Motivational Design. Det jeg husker fra foredraget er Rahela fra Kroatia med store, store blomster i sitt oppsatte hår og Peter som snakket sjarmerende engelsk med svensk aksent. For øvrig husker jeg at Rahela hadde spandert lunsj på sine deltakere, men det hadde ikke Peter hatt råd til. Studentene på Rahelas kurs hadde også tatt bilder av ting de syntes var annerledes i Kroatia enn i sitt eget land, og på slutten av møtet hadde de hatt utstilling av bildene, og det var nyttig å se hvordan utlendinger ser på Kroatia. Rart hva som sitter igjen etter slike konferansepresentasjoner…. Det er ikke lett å få hovedbudskapet sitt igjennom i mengden av inntrykk. Uansett, prosjektet hadde som hovedformål å se på ulike modeller for hvordan man kan få opp motivasjonen hos studenter/voksne, og konklusjonen var at «effektiv læring oppstår når man får lov til å engasjere seg i å utforme sin egen læring gjennom praktiske øvinger som del av læringsprosessen«. (sitatet fant jeg i Book of abstract og oversatte til norsk).

15:40-18:00 Plenary

The Element: How Finding your passion changes everything, Ken Robinson, USA. Morsom fyr som tydeligvis har en slags kult-status i en del miljøer. Selv dirret jeg av harme når Ken Robinson sammenlignet all slags læring med hvordan barn lærer seg språk. Robinson sa: «Det er ingen som tar barnet på fanget og sier at de lydene du har hørt rundt deg kalles engelsk. Det er er språk, og nå er det på tide at du lærer deg det!» Og sånn er det i følge Ken med alt annet også: «children learn anyway«. Gi ungene tillit og muligheter og de kan lære seg nærmest hva som helst,  like lett som de lærer seg språk. Jeg var nok ikke så veeeeeldig vennlig innstilt overfor Robinson etter denne påstanden. Ken har skrevet en bok: Out of our mind, så den bør man (=jeg) kanskje lese? Jeg har notert 4 punkter som Ken trakk fram som viktig ved utdanningen for framtiden. (I likhet med Breivik sa også Robinson at utdanningssystemet ble laget for å dekke andre behov i en helt annen periode, og er dermed utdatert for dagens samfunn.)

  1. Economics: Vi sender ungene på skolen for at de skal bli økonomisk uavhengige. De skal få seg jobb, betale skatt og bidra til samfunnet. I dagens samfunn er det i arbeidslivet etterspørsel etter folk  som innehar I) adaptability og II) creativity/innovation. Robinson brukte KODAK som et eksempel på hvordan det gikk med firma som ikke klarte å tilpasse seg/tenke nytt.
  2. Cultural: Kulturelle konflikter er dagens største utfordring. Vi må utdanne studenter som engasjerer seg i verden rundt seg og prøver å forstå og løse kulturelle konflikter. Derfor er humanities ekstremt viktig, sa Robinson. (Enig i det, selvfølgelig.)
  3. Civics: Hver generasjon må gjenoppdage demokratiet, sa Robinson. (Jeg tror han har rappa det visdomsordet fra noen andre…) Men det er et problem at valgdeltakelsen er så lav i demokratiske land. Vi må dermed utdanne studentne til å bli opptatt og engasjert i demokratiet.
  4. Personal: (det viktigste punktet for Robinson) Vi må personalisere utdanning slik at vi engasjerer studentene. Vi må sørge for at studentene føler at de har PERSONLIG utbytte av å utdanne seg. Da må vi tenke på at I) alle lærer på forskjellige måter II) ikke sikkert at felles timeplan for alle elever er den beste løsningen. Vi skreddersyr alt mulig nå om dagen: biler, klær etc. Vi burde klare å skreddersy utdanning til den enkelte, også

Robinson snakket også om de gode erfaringene man har med «alternative» skoler hvor drop-outs får tilpasset undervisning. Hvis de alternative løsningene fungerer så godt, så burde de kanskje bli standard? Vi må også bort fra dagens testregime, som ikke fører noe som helst godt med seg. Hvis man lager utdanningsfabrikker med tankegods fra bedriftsøkonomi med fokus på produksjon og poeng, så vil skolene oppføre seg på den måten: som fabrikker. Og elevene kommer til å slutte! Fabrikker er ikke laget for læringsformål, og fungerer derfor svært dårlig som modeller for institusjoner som skal ta seg av læring/utdanning.

Joy of Learning – Enhancing Learning Experience and Quality, Sugata Mitra fra Newcastle University i England. Jeg har hørt Sugata Mitra tidligere på NKUL2011, og det var mye av det samme som han snakket om denne gangen. Mitra har gjort et interessant eksperiment med å plassere PC-er rundt om i slummen i India, og sjekket hva som skjer. Moralen er (som også Robinson sa) «learning happens anyway». De som ikke har sett/hært noe om hans eksperiment bør se dette opptaket av Sugata Mitra fra NKUL2011: Who is the teacher? Han kom inn på mye av det samme på EDEN2013. Noen notater jeg har gjort meg under hans presentasjon på EDEN2013: Når det gjelder pensum, bør vi alltid stille oss spørsmålet «WHAT IS IT FOR?» Ofte blir vi for opphengte i detaljene og glemmer de store, morsomme spørsmålene. F.eks. hadde Mitras spørsmål «Why do men grow mustaches, while most women do not?» ført til at elevene grov seg ned i «kjedelige» tema som DNA, hormoner og kromosomer. Hvis man hadde startet i den andre enden, men «Nå skal vi lære om DNA, hormoner og kromosomer», så ville nok mange elever falt fra før man hadde sagt DNA. Mitra kom også inn på GRANNY CLOUD. En skole i skyen, hvor pensjonerte lærere kan undervise barn hvor som helst i verden. Han nevnte også TED talks, noe jeg ikke visst hva var, men det er altså «Riveting talks by remarkable people, free to the world«. Han snakket også om SOLE – self-organizing learning environment. Det går vel i korte trekk ut på at elever lærer sjøl hvis forholdene ligger til rette.

20:00-23:30 KONFERANSEMIDDAG PÅ Oslo militære samfund. God mat og trivelig selskap. Vi satt ved siden av Nina Tvenge fra Høgskolen i Gjøvik. Hun er nettpedagog, og vi planla seminar/workshop i slutten av august her på NTNU 🙂 Kanskje vi rett og slett skal invitere henne? Det hadde vært interessant!

Helene Hauge og Heidi Brøseth foran Oslo militære Samfund

Helene Hauge og Heidi Brøseth foran Oslo militære Samfund

EDEN 2013 THE JOY OF LEARNING 12. og 13. JUNI

ONSDAG 12. JUNI:

Kosen-delegasjonen bestående av Helene Hauge, Helene Norbeck og Heidi Brøseth dro fra Trondheim til Oslo for å delta på Welcome reception og registrering. Konferansen ble avholdt på Blindern, nærmere bestemt Georg Sverdrups hus. Bygningen er ny og fin, og vi fikk servert lefse  (skulle bare mangle, ettersom konferansen var i Norge!) med diverse fyll, og vin. Vi fikk også servert musikk av et orkester bestående av ungdommer. Akustikken i bygget gjorde det nesten umulig å høre hva diverse talere sa. Det er derfor mulig at orkesteret ble introdusert uten at vi fikk med oss navnet. Etter at vi hadde prøvd å høre hva som ble sagt i løpet av velkomst-talen fra EDEN-presiden Morten Paulsen, tasset vi hjem til hotellet og jobbet med presentasjonen vår fram til nesten midnatt.

TORSDAG 13. JUNI:

09:00-10:30 Opening plenary

Konferansen startet med åpningstaler av Inga Bostad, pro-rektor universitetet i Oslo og deretter utdanningsminister Kristin Halvorsen. EDEN-president Morten Paulsen gikk igjennom EDENs liv og leven. Deretter gikk ordet til Patrick Blessingern, administrerende direktør i HETL (The international Higher Education Teaching and Learning Association) fra USA. I korte trekk kan man vel si at HETL er den amerikanske versjonen av EDEN, og alle var riktig fornøyde med at EDEN og HETL hadde inngått en avtale om samarbeid.

KEYNOTE SPEAKER Anna Kirah: Meaning Mining: Towards a People-centered Approach to Learning. (Her er forresten et opptak av et webinar som ble arrangert i forbindelse med EDEN 2013 hvor Anna Kirah blir intervjuet.) Anna Kirah jobber i norske Making Waves. Det jeg husker best fra denne presentasjonen er at Kirah lot 5-6 ungdommer fortelle hva de opplevde og ønsket for læring og utdanning. Disse ungdommene presenterte KONO som i korte trekk gikk ut på leksehjelp på nett. Ut i fra presentasjonen trodde jeg at KONO allerede var i gang, men det viste seg at KONO fremdeles var på idéstadiet, og at de manglet penger til å få satt idéen ut i livet.

11:00-12:30 SESSION A4 Demonstration

Litt forvirring oppsto da sesjon A4 ikke var på grupperom 1, men grupperom 7. Ingen info, ingen beskjeder om flyttinga. Bare flaks at vi fant riktig rom, egentlig…. Vi ville få med oss det nyeste-nye med SRS-en fra HiST, som nå hadde kommet i ny innpakning, og med nytt navn One2act. Jeg hadde installert den nye versjonen på min egen PC på onsdag, og skulle kjøre en avstemming på vår presentasjon seinere på torsdag. Vi fant ut at det ikke var særlig imponerende hvis vi viste fram beta-versjonen av HiSTs SRS, mens de selv flagget den nye, fancy versjonen. Dermed måtte vi i KOSEN ha et lite krasjkurs i ny SRS på torsdag formiddag 🙂

DEMO1: Algo-Bot – Serious Game: The Game about Coding a Game presentert av Herve Docq og Delphine Rosseau fra Technobel i Belgia. Miljøet i spillet er en liten robot som man skal styre rundt på et atomkraftverk hvor roboten skal rydde, da vettu. Spillerne får tilgang til ulike knapper: høyre, venstre, opp, ned, etc. og disse «kommandoene» skal de sette sammen i riktig rekkefølge, slik at roboten går etter den ruta som er skissert på spillbrettet. De som spiller, får visstnok kunnskap om programmering uten at de selv skjønner det. I følge Herve og Delphine spiller studentene dette spillet, og ETTERPÅ når de skal lære seg programmeringsspråk og koder, kan læreren henvise til spillet og forklare ut i fra det som skjedde der. Vi fikk bare sett de første brettene på spillet, og det gjorde kanskje at det virket litt for uengasjerende. I tillegg var det en av tilhørerne som kommenterte at det fantes gratis app-er f.eks. DragonBox med tilsvarende opplegg…

Helene og Heidi hilser på plakat-Knut

Helene og Heidi hilser på plakat-Knut

DEMO2: Respone in 1-2-3 with Student Response System presentert av Roger Bergh og John Birger Stav fra HiST, Norge! Programvaren heter nå One2act, og ser mye mer fancy ut enn den gamle beta-versjonen. Det er også kommet til en del ny funksjonalitet, blant annet tag-it hvor man kan ta et bilde eller en figur, og plassere de ulike svaralternativene (A-B-C, etc). Eksemplet som vi fikk presentert var: Hvor er magen? Deretter fikk vi se et bilde av en menneskekropp, hvor Roger plasserte ulike svaralternativer. Deretter skulle vi velge det alternativet som vi trodde var riktig. Jeg ser at denne funksjonaliteten kan være nyttig i syntaktiske trestrukturer: «I hvilken posisjon får subjektet Kasus?«, osv. De sa også at det er mulig å få hentet ut responsen fra systemet, slik at man slipper å gå inn på hvert diagram for å lese av resultatene, hvis man vil gå tilbake å sjekke hvor mange studenter som har svart hva.

DEMO3: A New Learning Narrative for Open Education Resources. The Open University Experience of the iTunes App presentert av Mark Wade og to andre som ikke var navngitt i programmet fra The Open University, England. De snakket om hvordan de hadde brukt iTunesU Course Manager for å lage OER (open education resource), hvor de la inn tekst, oppgaver og videosnutter, slik at alt materialet i kurset blir samlet i en bok. Vi snakket ganske mye med dem etter at de hadde holdt demonstrasjonen sin, og konseptet med å lage en helelektronisk, sammenhengende e-bok/kurs, med interaktivt materiale, videosnutter etc. var veldig spennende. I følge folka fra The Open University var iTunes ganske ivrige på å få folk til å lage materiale vha. iTunesU Course Manager, så det var bare å ta kontakt med Apple for å få en brukerkonto. Her finner du mer info om iTunes Course Manager. Det eneste problemet, som Helene H. påpekte, var at NTNU antakeligvis ikke hadde lov/anledning til å lage e-bøker/kurs som var plattform-avhengig… Hvis man lager en e-bok/kurs i iTunes U Course Manager, så må jo folk være knytta til Apple og iTunes for å få tilgang til varene. I tillegg til iTunes U Course Manager ble det også snakket om EPUB (electronic publication): «[…] is a free and open e-book standard by the International Digital Publishing Forum (IDPF). Files have the extension .epub.» (kilde: wikipedia). Det er flere muligheter mht. programvare når man ønsker å lage EPUB-er. Og disse er ikke bundet til en plattform slik e-bøker i iTunesU er.

12:30-13:30 Lunsj. Her må vi få lov til å være såpass ærlige å si at det var ikke noe å rope hurra for… Hurtigris og gryterett (antakelig biff stroganoff) splasjet oppi en suppetallerken er noe man forventer på Scandic Cup og speiderleir, ikke på en konferanse hvor konferanseavgiften er nesten 4000,- per pers 😦

14:30-16:00 Sesjon B1 Enhancing Learning Experience: Student Motivations and Attitudes

TalentCampus: Novel Approaches and Environments to help Learners Reveal, Develop and Capitalise their talent presentert av Sébastian Chevalier fra Université de Bourgogne, Frankrike. TalentCampus er en skole som foregår vinter, sommer og høst (utenom vanlig skoleår), og som tar i mot studenter for at de skal oppdage og videreutvikle talentene sine. Websiden er kun på fransk, men jeg synes å huske at planen er å gjennomføre tilsvarende camp-er i England snart, og at det da kommer info på engelsk. (Det jeg husker best er at Monsieur Chevalier overså alle forsøk fra chair Bill McNeill om at han mptte avslutte presentasjonen sin. Alle presentatører hadde ca. 15 minutter til rådighet, men Chevalier SKULLE igjennom hele presentasjonen sin, han, og det tok nesten 30 minutter. Bill McNeill kom bort til oss seinere på dagen og beklaget at det ikke hadde blitt noen tid til spørsmål etter presentasjonene, og at han personlig hadde lært seg at franske professorer ikke lot seg stoppe når de først var i gang…)

Eliciting Students’ Voices through Screencast-Assisted «Feedback on Feedback» presentert av Maria Fernendez-Toro og Concha Furnborough fra The Open University, England. (Under konferansemiddagen ble det annonsert at dette var Best research paper 2013.  Klikk på lenken for å gå til websiden hvor du kan laste ned hele artikkelen). Studien gikk ut på at 10 studenter ga respons på den responsen som faglærerne hadde gitt dem. Forskerne hadde deretter analysert hvordan studentene reagerte og bearbeidet ulike former for faglærer-respons. (Vi i KOSEN-prosjektet diskuterte denne presentasjonen i pausen etterpå, og vi kom da inn på at studentene på NTNU ofte ikke bryr seg noe særlig om de kommentarene/responsen som faglærerne skriver på f.eks. obligatoriske øvinger. Studentene gidder ikke en gang å komme og hente den kommenterte øvingsoppgaven sin når de har fått den godkjent. Tatt i betraktning at mange av de kommenterte øvingsoppgavene blir ligget uavhentet, samt det faktum at man gjerne får 15-20 minutter på arbeidsplanen til å se igjennom og godkjenne hver øvingsoppgave, fører til at responsen på studentoppgavene ofte er minimal.)

«I enjoyed using SRS in the Class Room» – a research study of Student Response System in Norwegian classes and in further education of language teachers in Norway presentert av Heidi Brøseth, Helene Hauge og Helene Norbeck, NTNU i Trondheim! (Klikk på tittelen over for å få lese hele artikkelen.) PowerPoint-presentasjonen kan du se her:

Student Motivation and Engagement in 1:1 Digital Learning with «Time to Know» (T2K) – highlight results from cross country studies presentert av Rinat Shahaf-Barzilay og Dovi Weiss fra Time to Know, Israel. De to fra Isreal satt på første rad mens vi presenterte, og de var tydeligvis ikke interessert i å høre på hva vi hadde å si, men pratet halvhøyt, kikket på klokka og viste med all mulig tydelighet at de var SVÆRT misfornøyde med at klokka tikket avgårde. Det var jo ikke KOSENs skyld at fransk professor hadde brukt dobbelt så lang tid som han skulle!! Presentasjonen som Rinat og Dovi holdt kan vel best karakteriseres som en salgspitch, hvor vi blant annet fikk se en video fra et klasserom. Tenk, barna ville IKKE avslutte arbeidet foran PC-en fordi det var sååååå gøy med T2K!!! Barna og lærerne skrøyt Time2Know opp i skyene. Og studien «viste» at mange flere elever likte nå matte og nesten ingen kjedet seg. Alle lærerne i Israel følte (!) at de undeviste på en mer interessant måte, og mellom 50-69% av lærerne følte (!)  til og med at den negativ oppførselen blant elevene hadde blitt mindre etter at de begynte med T2K. Ikke verst effekt av et program, det, gitt…

Så var det på tide å feire vel overstått presentasjon (HURRA!) og samtidig ha gravøl for KOSEN-prosjektet (BU-HU!). Vi endte opp på Kampen Bistro. Anbefales på det sterkeste til alle som har lyst på god mat og koselig atmosfære i Oslo!

IMG_1286

Fra venstre: Helene Norbeck, Heidi Brøseth og Helene Hauge

 

 

KOSEN-spinn-off

Når man har hatt anledning til  å tukle med pedagogisk bruk av IKT i KOSEN-prosjektet,  får man etter hvert en ustyrtelig lyst til å utsette campus-studentene for undervisningsopplegg basert på idéer som har dukket opp underveis i prosjektet. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle teste ut SRS i et av emnene som jeg skulle undervise våren 2013. I tillegg fikk studentene tilgang til en del selvtester som jeg hadde laget i itslearning .

Ca. midt i semesteret hadde jeg møte med referansegruppa hvor det kom fram at studentene var litt delt mht. om det var vel anvendt tid å gå gjennom leksa som de hadde fått uka før. Ofte gikk det 20-30 minutter av forelesninga til denne gjennomgangen, noe som ofte førte til at vi kom på etterskudd, og jeg ble ikke ferdig med å gå gjennom dagens kapittel. I den forbindelse kom jeg på at det kanskje hadde vært en idé å lage løsningsforslag som en videosnutt på SmartBoard-en, slik at studentene kunne se løsningsforslaget FØR de kom på forelesning. Da ville vi ikke bruke så lang tid på gjennomgang av leksa.

Nå må det sies i samme åndedrag at 80 % av forelesningene mine foregikk med tavle + kritt samt A4-støtteark, men i tillegg inkorporerte jeg altså: 1) uregelmessig bruk av SRS og 2) selvtester i itslearning. I tillegg sjekket jeg om referansegruppa likte idéen med løsningsforslag i form av videofilm; noe de applauderte.

Studentene på dette emnet var altså mine prøvekaniner, og jeg skulle bruke erfaringene fra dette emnet til å koke sammen noe smart til neste gang jeg skulle undervise det samme emnet. Derfor var overraskelsen EKSTREMT stor da jeg ble lurt av studentene til å tro at jeg skulle møte noen av dem for å snakke om referansegrupper, men fikk i stedet prisen Den gylne gulrot: «Årets beste underviser studieåret 2012/2013, Det humanistiske fakultetet«! I motsetning til meg var Universitetsavisa informert, og dekket begivenheten, som du kan lese om her: Tenker nytt om undervisning. Prisen blir formelt delt ut på fakultetets oppstartsarrangement HUMSTART 14. august 2013. Og «premien» er at jeg får lov til å holde en presentasjon for alle studentene 🙂

Heidi_Br_seth_skj_nne_5557c

I kjølvannet av prisen fikk jeg forespørsel om å snakke både på Seminar om utdanningskvalitet og undervisningsmetoder i regi av Framtidens IKT-studier (FRIKT-programmet), og Fagdag om undervisningsteknologi ved NTNU (TekPed2013). Universitetsavisa var også på TekPed2013, og laget reportasjen «Gløder for variert undervisning«. I tillegg ble presentasjonene ved TekPed2013 filmet, og her er det mulig å se min presentasjon «3 eksempler på hvordan man kan bruke teknologi i undervisning«. Videre ble jeg forespurt, og sa ja, til å holde en presentasjon om utdanning på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap sitt internseminar. Så nå har jeg spredt det glade SRS-budskap på mange arenaer!

~skrevet av Heidi Brøseth~

Presentasjon på EDEN2013

Accepted paper

Da har vi fått beskjed om at vårt paper «I enjoyed Using SRS in the Class Room» – A research study of Student Response System in Norwegian Classes and in Further Education of Language Teachers in Norway» er akseptert. Vi skal altså holde presentasjon på EDEN 2013 i Oslo!!!

SPRÅK6200

Hva skjedde egentlig på SPRÅK6200 etter den frivillige samlingen med studentene i Trondheim 30.-31. august 2012?

Den korte versjonen er at alle studentene gjennomførte studiet, og bestod eksamen. I og med at dette var første gang vi gjennomførte studiet, var vi spente på tilbakemeldingene fra studentene. Vi vil ikke presentere detaljer fra studentenes evaluering her, men vi kan trygt hevde at evalueringen fra studentene var svært positiv. Vi fikk også en del kommentarer fra studentene som dreide seg om justeringer som vi bør gjøre neste gang emnet skal tilbys (H2013). Slike tilbakemeldinger er selvfølgelig gull verdt for oss!

Men det var ikke bare studentene på SPRÅK6200 som lærte mye underveis i studiet. Vi faglærerne på emnet lærte også mye fra studentenes innleveringer og kommentarer. SPRÅK6200 hadde 4 obligatoriske oppgaver i løpet av studiet; noen oppgaver var språkvitenskapelig vinklet, mens andre var mer praksisnære, dvs. at lærerne skulle lage og teste et undervisningsopplegg. De idéene og refleksjoene som lærerne gjorde seg i forbindelse med disse oppgavene, var lærerik lesning. En av de obligatoriske oppgavene var bl.a. at de skulle skrive et blogginnlegg om SRS, og kommentere på de andre studentenes blogginnlegg. Studentbloggen finner du her: SPRÅK OG PEDAGOGISK BRUK AV IKT-VERKTØY.

Nå gleder vi oss til å gjennomføre emnet H2013. Med litt bedre markedsføring satser vi på at vi får litt flere studenter til å ta emnet vårt, også. I tillegg er det betryggende å vite at det emnet som vi tilbyr, oppleves som nyttig. lærerikt og faglig utfordrende!

EDEN i Oslo 12.-15. juni 2013

Da har det kommet invitasjon til å sende inn abstracts til EDEN-konferansen i Oslo. Fristen er 5. februar 2013.

I følge konferansesiden er hovedmålet for EDEN 2013 å komme nærmere et svar på: «How can we do our best to make learning a thrilling experience for learners, including providing a sense of joy in the virtual classroom?»
Les mer om hovedmålet og hovedtemaene for konferansen på EDEN Annual Confernce: The joy of learning.

KOSEN har som mål å sende inn abstract, og forhåpentligvis bli antatt, til denne konferansen.

Presentasjon av KOSEN på utvidet KOMPiS-møte

Heidi Brøseth og Helene Hauge presenterte KOSEN på det utvidete KOMPiS-møtet 29. oktober 2012. Forsamlingen besto av medlemmene i arbeidsutvalget for KOMPiS samt fagpersoner ved NTNU som er, blir eller kan tenkes å bli involvert i KOMPiS-studiene. Presentasjonen vår baserte seg i stor grad på den som vi holdt i Tromsø tidligere i høst, og tok ca. 20-30 minutter. Etter at vi fikk prosjektøren til å samarbeide, gikk resten av presentasjonen på skinner. I etterkant har vi fått forespørsel fra en av tilhørerene om å få tilgang til SRS-en, så kanskje vi har rekruttert enda en bruker som et resultat av presentasjonen vår. Vi ble også spurt om vi ville komme tilbake å holde en presentasjon seinere når KOSEN-prosjektet har fått undersøkt/gjennomført de tingene som står på «TO DO»-lista; og det vil vi jo gjerne!

Innspilling av videoforelesninger

Onsdag 10. oktober skulle jeg spille inn videoforelesninger i Multimediesenteret, og her er noen av de refleksjonene jeg gjorde meg i etterkant av den opplevelsen.

Jeg har tidligere spilt inn videoforelesninger i et mindre studio, og da var det montert en skjerm som viste det som sto på PowerPoint-en min, ved siden av kameraet. I det studioet jeg var i nå, som var mye større (plass til 30 tilhørere), var det ganske laaaangt bort til kameraet og (derfor?) ingen skjerm jeg kunne se på når jeg løftet blikket. Dette førte til at jeg så mye mer NED på PC-skjermen foran meg…Jeg antar at dette fører til at jeg oppleves som ganske introvert og mindre engasjert, i og med at jeg står med blikket vendt mot min egen PC-skjerm store deler av tiden. Lærdom: de fysiske omgivelsene i studioet har ganske stor påvirkning på hvordan sluttresultatet blir. Å ha en skjerm ved siden av kameraet er gull verdt. Unngå store innspillingslokaler med mindre du kan fylle dem med tilhørere 🙂 (Grunnen til at jeg endte opp i et stort studio, var for øvrig at MMS holder på å flytte, slik at de er i gang med å demontere det «lille» studioet sitt.)

Vi bruker å anbefale studentene å unngå skippertaksmetoden, og det samme kan sies å gjelde for innspilling av videoforelesninger. Jeg hadde booket tid fra 11 til 15, og skulle gjøre unna ALLE videoforelesningene i en smell. Multimediesenteret anbefaler jo at man heller tar mindre bolker, og deler opp innspillinga over flere dager, men jeg tenkte at det var mer «praktisk» å gjøre alle på en gang, så slapp jeg å dra til Gløshaugen flere ganger. (Det tar jo tross alt 10 minutter å kjøre dit….) Dette resulterte i problemer med halsen og konsentrasjonsproblemer på de siste forelesningene. Jeg har dermed lært «the hard way» at 3-3,5 timer med innspilling av forelesninger IKKE gir et bra resultat, og jeg skal aldri mer holde på i mer enn 1,5 timer sammenhengende. Da er det faktisk mye bedre å ta den ekstra kjøreturen til MMS.

Jeg snakker ikke akkurat sakte til vanlig, og stilt foran en kamera gikk talehastigheten opp til nye høyder. I følge Magnus på MMS var dette ganske normalt. Likevel kan det være lurt å være litt bevisst dette «gjenganger»-problemet fra starten av. Fordi jeg hadde startet første forelesning i et ganske raskt taletempo, føltes det som om jeg snakket i sirupfart i den neste, da jeg prøvde å snakke litt saktere. Antakeligvis hadde jeg normal hastighet da, men jeg ble stressa fordi jeg følte at det gikk for sakte. På slutten av «maraton»-innspillinga gikk talehastigheten opp igjen fordi jeg ville bli ferdig. Og på det tidspunktet var jeg også rimelig sliten i topplokket etter mange timer foran kameraet. Det førte til at munnen snakket uten at hjernen hang med, dvs. mye gjentakelser og fomling med ord på slutten.

Å spille inn videoforelesninger er ikke noe jeg hadde gleda meg til. Det er mye mer «press» når du vet at det du sier blir dokumentert. En vanlig forelesning er flyktig, og hvis man sier noe feil eller noe tull da, så forsvinner det inn i glemselen. En videoforelesninger derimot er der for «alltid». Derfor hadde jeg brukt utrolig mye tid på å forberede meg, og nærmest skrevet manus til alle lysbildene. Alt forarbeidet kan ikke sies å ha vært forgjeves, men det er nok en del poeng som ikke ble med. Neste gang vil jeg bruke de siste dagene til å bare notere de viktigste stikkordene og poengene på lysbildene. Når man ser ned på et ark med tettskreven tekst knyttet til hvert lysbilde, blir det vanskelig å plukke ut de aller viktigste punktene på stående fot.

Men da er jeg altså ferdig (hurra!) med mine videoforelesninger i SPRÅK6200. Resultatet kan du se og bedømme selv her.