Kort om studentresponssystem (SRS)

Her er et lite sammendrag av det vi lærte på SRS-kurset sist uke. Jeg oppfordrer mine kollegaer til å korrigere meg om de ser eventuelle feil, eller skrive mer om de har noe å tilføye:)

HVA ER STUDENTRESPONSSYSTEM (SRS)?

Studentresponssystem er en type trådløs teknologi som kan brukes i et hvert undervisningsrom, forutsatt at alle elevene har en nettleser. Nettleser kan være en bærbar PC/MAC, Ipad, smarttelefon eller Ipod. Med dette systemet kan læreren fremme respons, kommunikasjon og interaksjon i klasserommet.

HVORDAN KAN SRS BRUKES?

SRS kan tas i bruk i både tradisjonell klasseromsundervisning og i nettbasert undervisning. Programmet må installeres på lærerens datamaskin og elevenes nettlesere i forkant av undervisningen.

SRS kan for eksempel brukes på følgende måte: I siste del av en undervisningstime kan læreren ved bruk av SRS undersøke om elevene har forstått stoffet som er gjennomgått ved å stille et spørsmål eller en problemstilling der de får flere svaralternativer, hvorav ett eller flere er korrekte. Elevene kan få noen minutter på å drøfte spørsmålet/problemstillingen og de ulike svaralternativene i grupper. Deretter kjører læreren avstemming, og elevene avgir sin stemme ved å bruke nettleseren.  Når læreren kjører avstemming, setter han på en nedtellingsknapp med ”tikk-takk”-lyd på sin maskin, slik at elevene har kontroll på tiden de har til rådighet. Nedtellingstiden kan justeres etter behov og type problemstilling/spørsmål. Standard nedtelling er 20 sekunder. Når elevene avgir sin stemme, går svarene gjennom serveren til lærerens datamaskin.  Etter at avstemmingen er gjort, viser læreren svarresultatet på et histogram på tavla, for så å komme med en forklaring.  For at læringsutbyttet skal være maksimalt, er det viktig å lage gode spørsmål. Ikke minst er det viktig at læreren har satt seg godt inn i problemstillingen for å kunne gi god forklaring på hvorfor de riktige svarene er korrekte og hvorfor de andre alternativene ikke er det. Det er altså avgjørende at læreren er godt forberedt til undervisningstimen. Elevene gjennomskuer læreren raskt om hun/han ikke klarer å gi gode nok forklaringer på de ulike svaralternativene.

En annen måte å finne ut om elevene har lært noe av stoffet som er gjennomgått i undervisningstimen, er å stille samme spørsmål i begynnelsen og i slutten av timen. Svarfordelingen vil etter all sannsynlighet være ulik fra første til andre gang man stiller spørsmålet. Det forventes da at et høyere antall elever stemmer på riktig svar  i den andre runden enn i den første spørrerunden.

Vi hadde et innspill til måten spørsmål og svaralternativ blir presentert. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å presentere spørsmålet først, slik at elevene fokuserer på dette og  tenker godt gjennom problemstillingen, før de får svaralternativene. Dersom de får begge deler presentert samtidig, slik det ble gjort på kurset, kan man fort henge seg opp i svaralternativene og ikke så mye på hva det egentlig spørres om.

Fordelene med bruken av SRS er at alle elevene deltar og gir respons på samme tid. HIST har gjennomført undersøkelser på hvilke erfaringer studentene deres har gjort ved bruk av SRS. Resultatene viser blant annet at SRS bidrar til økt forståelse av pensum. Framfor alt har de stort læringsutbytte av at læreren forklarer hvilket svar som er riktig og hvorfor. Dessuten sier de at det å drøfte problemstillingen med sine medstudenter før de avgir svar, bidrar til økt engasjement og mer aktiv læring.

 

Reklamer

SRS-kurs for KOSEN-medarbeiderne

Helene H., Heidi og John

Heidi i aksjon

Helene H. i aksjon

Her er noen bilder fra torsdag 26. januar da Knut Bjørkli ved HIST ga oss KOSEN-medarbeidere en opplæring i bruk av SRS. Vi fikk prøve oss som både elever og som lærere.  Knut er en dyktig formidler og etter endt kurs følte vi oss nokså trygge på at vi skal kunne håndtere systemet på egen hånd. Mer om kurset kommer over helga.

Klargjøring til SRS-kurs for KOSEN-medarbeiderne

Da har Robin fra HiST klargjort møterommet på INL, slik at alt er klappet og klart til SRS-kurs for KOSEN-medarbeiderne i morgen!

Robin spurte om det var greit at de filmet mes kurset pågikk (og det er jo greit). Han sa at det var nyttig å dokumentere hva som skjedde på den måten. Og det satte meg på en idé: vi må selvfølgelig få filmet de skoletimene som vi skal observere seinere i dette semesteret, også, slik at vi skaffer oss dokumentasjon på hvordan en slik SRS foregår i en skoletime i en videregående skole. Skriftlige notater av «der og da»-obervasjoner (og refleksjoner) er vel og bra, men det vil være utrolig nyttig å kunne se igjennom hva som faktisk skjedde når vi skal beskrive hvordan SRS fungerer i en slik kontekst. Jeg tenker at det også ville vært praktisk å filme lærerne når de er her på SRS-kurs. Vi hadde allerede tenkt at vi skulle ha en KOSEN-observatør på dette kurset, men å få det filmet i tillegg er jo enda bedre.

Så det betyr at vi må prøve å få «utnyttet» Robins filme-erfaring (og filmutstyr) både når det gjelder opplæring av lærerne i SRS og elevene i klasserommet når de bruker SRS.

Når vi skal filme i klasserom, må vi huske på å spørre om det er noen elever under 15 år. Fordi i «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi» står det under pkt 12: «Samtykke fra foresatte er vanligvis nødvendig når barn opp til 15 år skal delta i forskning.» Det er vel lite sannsynlig at dette blir et problem ettersom de fleste elever (også de i 1. klasse) har fylt 15 år, MEN det kan jo hende at det er noen i klassen som har begynt ett år for tidlig på skolen. Vi må i hvert fall spørre. I tillegg må vi lage et info-skriv (eller forslag til manus for muntlig info) til elevene basert på pkt 8 i «Forskningsetiske retningslinjer«.

Møte med HiST

I dag har jeg, John Brumo og John Birger Stav hatt et møte hvor vi har diskutert hva HiST skal bidra med i KOSEN-prosjektet fram til sommeren. Før møte hadde jeg laget forslag tilfordeling av arbeidsoppgaver, og det var fruktbart når vi skulle komme fram til en forståelse av hva partene forventer/ønsker av hverandre. Dokumentene besto av veldig konkrete beskrivelser av hva som måtte gjøres. I hovedsak dreide det seg om tre hovedpunkter:

  • Opplæring i SRS-systemet for a) KOSEN-medarbeiderne og b) lærerne i ressursgruppa
    Vi fant ut at det var best å dele opplæringen her ettersom de to gruppene antakeligvis har andre interesser og spørsmål enn KOSEN-medarbeiderne til systemet. Det kunne likevel ha vært nyttig for en KOSEN-medarbeider å være til stede (som observatør) på SRS-opplæringen av lærerne for å få litt innblikk i hvordan lærerne forholder seg til denne teknologien…
  • Videoforelesninger om temaet «IKT i undervisningen»
    Her kom det fram 4 hovedbolker, men HiST skulle lage en nærmere oversikt over mulige tema til videoforelesninger til neste møte. De 4 bolkene er i) bruk av SRS – metodikk ii) bruk av SmartBoard – teknikk og metodikk iii) SRS fra et elevperspektiv iv) koblingen SRS og SmartBoard.
  • Utvikling av SmartNotebook-filer
    Her må KOSEN-medarbeiderne sette seg inn i hvilke temabolker det kan være aktuelt å lage Notebook-filer om, til bruk i vgs. Her vil HiST bidra i sluttfasen med blant annet lay-out og design når Helene, Heidi og Christina har funnet fram de GODE og INTERESSANTE språkfenomena. HiST skal også i nærmeste framtid kurse medarbeiderne i KOSEN slik at vi vet litt mer om mulighetene som finnes i Notebook-filene.

Vi avtalte også nytt møtetidspunkt. Det bidrar til at vi alle nå får litt press på oss til å gjøre noe fram til neste møte.

Her er forresten en video om SRS som HiST har laget.

KOSEN: et historisk tilbakeblikk

Ja, da er KOSEN-bloggen ute på nettet!

KOSEN er et prosjekt som er finansiert av Norgesuniversitetet (NUV) og Humantistisk fakultet (HF) ved NTNU. Offisiell oppstartsdato var 1. august 2011, men ettersom vi fikk beskjed fra NUV allerede 4. januar 2011 om at vi hadde fått penger til KOSEN, «tjuvstartet» vi med arbeidet allerede våren 2011. Vi var på dette tidspunktet: Helene Hauge, John Brumo, Christina Jenkins Slutås og Heidi Brøseth. Hensikten med dette første blogginnlegget er derfor å gi et kort tilbakeblikk på hva som har skjedd fram til nå i prosjektet.

11. februar 2011 dro prosjektmedarbeiderne fra Institutt for moderne fremmedspråk (IMF) og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap (INL) til HiST – avdeling for teknologi for å få en introduksjon til SRS-teknologien. Dette var en veldig nyttig introduksjon for å se hva SRS-teknologien faktisk er og hva den kan gjøre/brukes til.

Mars: Skaffet dyktig person til 25 % administrativ stilling til KOSEN; Helene Norbeck. Ansettelse 1. august 2011

13. april 2011 hadde medarbeiderne i KOSEN møte med styringsgruppa for prosjektet. Styringsgruppas mandat er å «ha ansvar for å sikre at fremdriften i prosjektet er tilfredsstillende, at den faglige kvaliteten er god, at budsjettet overholdes og at resultatene fra prosjektet blir gjort tilgjengelige for flest mulig.» Det er med andre ord styringsgruppa som skal holde oss i ørene, og sikre at vi i prosjektet gjør jobben vår 🙂 Leder for styringsgruppa er Prodekanus for studier på HF-fakultetet, Annlaug Bjørsnøs. Videre består styringsgruppa av førsteamanuensis Hildegunn Otnes (norsk fagdidaktikk), førsteamanuensis Tale Guldal (engelsk fagdidatikk), førsteamanuensis Dag Atle Lysne (leder for «NTNU – kompetanse i skolen») og førsteamanuensis John Birger Stav (HiST – avdeling for teknologi). På møtet ble styringsgruppa informert om prosjektet, og styringsgruppa kom med nyttige innspill. Blant annet ble det påpekt at representanter fra samarbeidsskolene burde sitte i styringsgruppa for å ivareta brukerperpektivet. Videre ble det påpekt at prosjektet hadde stor forskningsmessig verdi både på det faglige og det didaktiske planet, og at det var svært viktig at prosjektmedarbeiderne var flinke til å sørge for god dokumentasjon underveis i prosjektet, i form av loggføring, erfaringsnotater, invervju, film og skriftlige evalueringer som dokumenterer erfaringer og læringsresultater.

4.-6. mai 2011 Heidi Brøseth deltar på NKUL 11 (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) i Trondheim hvor hun blant annet får med seg både presentasjoner av og kurs i interaktive tavler (SmartBoard).

23. mai 2011 arrangerte KOSEN et frokostseminar for de lærerne som vi hadde klart å rekruttere til prosjektet i løpet av våren. Lærergruppa består av Kåre Kvaløy, Inger Lise Eide (Byåsen vgs), Bjørn Helge Græsli (KVT), Cecilie Bach, Hege B. Strand (Trondheim katedral skole), Ellen Oksvold og Kristine Leinan (Charlottenlund vgs.). Målet med seminaret var å legge fram prosjektet for lærere som selv underviser i videregående skole, og få innspill på våre planer, spesielt med tanke på faglig innhold i det nettstudiet som vi skal utvikle gjennom arbeidet i KOSEN. Lærerne oppga at sammenliknende språkanalyse hadde en beskjeden plass i deres undervisning, selv om flere av kompetansemålene i LK06 nevner dette. I og med at sammenliknende språkanalyse heller ikke er et tematisk område som blir prøvet på eksamen, legger norsk- og engelsklærere liten vekt på de kompetansemålene som nevner sammenlikning som metode for språklæring. Samtidig nevnte lærerne at den manglende vektleggingen av sammenliknende språkanalyse  også kunne skyldes at lærerne har manglende opplæring og kunnskap, og at et nettstudium i dette i så fall kunne kompensere noe for dette. Lærerne påpekte også at terminologien som trengs for å kunne gjøre sammenliknende språkanalyser læres på barneskolen, men at denne kunnskapen gjerne går tapt i løpet av ungdomsskoleårene. Seminaret besto også av gruppearbeid hvor lærerne foreslo temaområder til et nettstudium. Gruppene skrev stikkord på lapper som ble samlet inn. Og følgende stikkord dukket opp på lappene (her står det skrevet akkurat slik det sto på lappene):
kohesjonsmekanismer, engelsk som globalt språk (overtar for norsk i noen sammenhenger – good or bad?), verktøy for å forklare hvordan forskjellige genrer krever spesifikt register/vokabular, bevissthet om språklig slektskap -> på det leksikalske planet og det strukturelle, begrepsapparat for språk (ord for ord), systematiske forskjeller mht. tempus/modus mellom norsk/engelsk gjerne også tysk og fransk, chunks (hyppig forekommende fraser, kollokasjoner), sammenlikne språk: før og nå, språkvariasjon – sosiolingvistikk (dialekter, global engelsk), hele tiden knyttet til tekster/elevproduksjon, fokus på formidling av fagkunnskap, språk og sjanger (knytte til elevtekster), diskursanalyse (knytte til elevtekster), vise praksisopplegg, yrkesfag – kunne knytte fremmedspråk til norsk, hvordan skal SRS integreres i kurset, redksap i undervisning i kurset, medotde som lærerne skal kunne, smart Notebook – opplæring i dette?, hva skal forsøkskaninene testes i? 1) Vurdering for læring. Formativ 2) Metode IKT 3) Komparative studier – setning, tekst, terminologi 4) autentiske tekster. «Redskaper»: skriftlig hovedområde «Grunnleggende ferdigheter». Sammenl. norrønt-moderne norsk bokmål/nynorsk, hvilken målgruppe? ung – eldre – utlendinger, sjangerbevissthet – mottakerorientering, -> eksamensretting, etymologi fransk lating, oversettelse samme setning på ulike språk, vokabular, ordstilling, idiomatiske uttrykk, tematisering/informasjonsstruktur, skriving, NDLA eksempeltekster m/analyser, elevtekster!!, engelsk påvirkning på norsk – interessant, undersøke setninger i klassen, hvordan jobbe med elevtekster?

I tillegg fikk lærerne demonstrert SRS-teknologien. Her uttrykte lærerne stor entusiasme og så et stort potensiale i SRS-systemet.

30. juni 2011 hadde prosjektgruppa møte hvor vi oppsummerte det som hadde skjedd så langt (se over) og planla det som skulle skje framover H2011 (se under). Heidi Brøseth ble ny prosjektleder etter at John Brumo måtte si i fra seg vervet, grunnet mange andre arbeidsoppgaver som instituttleder ved INL.

  • November 2011: Nytt møte med lærergruppa for å diskutere forslag til temabolker med kursinnhold (utgang 2011: ikke gjennomført). SmartBoard på plass til bruk (gjennomført)
  • November/desember 2011: Møte HiST for å organisere samarbeidet i litt mer detalj (flyttet til 20. januar 2012)
  • Januar 2012: Møte styringsgruppa (utgang 2011: ikke gjennomført)
  • Gjennom hele høstsemesteret: Arbeide med faglig innhold (delvis gjennomført)

Årsaken til at noen av punktene ikke har blitt gjennomført er delvis stort arbeidspress på prosjektmedarbeiderne i forbindelse med andre arbeidsoppgaver, og da har arbeidet med å planlegge faglig innhold gått tregere enn forventet. Dette har igjen ført til at møte med styringsgruppa og lærergruppa ikke har hatt noen hensikt. Målet er å «ta igjen det tapte» i løpet av de første månedene i 2012. (Erfaring å ta med seg her: ting går ikke alltid akkurat som planlagt; men det er likevel lurt å ha en plan slik at man lettere kan komme seg dit man skal: dog noe forsinket 🙂 )

Når det gjelder planlegging av faglig innhold har Heidi, Helene og Christina likevel vært jobbet (litt uregelmessig) med saken. Vi har fått avgrenset oss til noen temaområder, og vi har klart å rekruttere andre fagpersoner som skal hjelpe oss i det videre arbeidet med å utvikle et godt nettstudium!

19.-20. september 2011 Prosjektleder Heidi Brøseth deltar på NUVs høstseminar 2011 i Tromsø, og får blant annet innblikk i hva andre prosjekt finansiert av NUV driver på med.

– Og da tror jeg vi er «up to date» som det heter på nynorsk!

Dette er en test

dfgjfjdjtyjjdyjdy