Kort oppsummering av jobbseminaret på Åre

Et vellykket jobbseminar er over. I løpet av oppholdet har vi fått konkretisert faglig og didaktisk innhold i det nye emnet ”Sammenlignende språkstudie i norsk og engelsk med bruk av digitale verktøy i klasserommet». Vi har registrert elevenes besvarelser og skrevet en oppsummering fra siste SRS utprøving som ble gjort 23. mars ved Byåsen videregående skole.  Vi har dessuten utformet et nytt spørreskjema til observasjon 2 i klasserommet. I tillegg har vi skrevet forslag til utlysningstekst som NTNU Videre skal bruke til emnets nettsider.

Som Helene Hauge sier, av og til er det godt å jobbe et annet sted enn på kontoret, – da får man tid til å tenke ferdig de gode tankene og jobbe uavbrutt med stoffet. Vi kan konkludere med at  disse to dagene har vært en god investering for prosjektet.

Reklamer

KOSEN på arbeidsseminar

Da er det like før prosjektmedlemmene setter seg på toget til Åre, der vi skal ha et to-dagers arbeidsseminar. Av erfaring vet vi at det hjelper på kreativiteten å komme seg ut av kontorene, jobbe uavbrutt og å ha 100% fokus på prosjektarbeidet. Vi ser frem til to produktive dager!

Første observasjon 16. mars 2012

16. mars var vi på besøk i en videregående klasse som hadde undervisning i norsk. Helene N. og Heidi var observatører denne dagen. Vi fortalte klassen at vi hadde rekruttert norsklæreren deres til å være med på et prosjekt hvor vi skulle se hvordan et system som vi var interessert i, fungerte ute i den virkelige klasseromsverdenen. Vi satt oss på hver side bakerst i klasserommet, slik at vi «dekket» et størst mulig området av rommet. Vi noterte stikkord og kommentarer til hvordan timen forløp. Eksempelvis slik:

«8:35: Læreren er tilbake til å snakke om dagens tema: romantikken. Elevene skal lese et utdrag fra norskbok om Rosseau. Noen elever må hente boka i skapet sitt.

8:50: SRS-sekvens. Et sitat av Rosseau står på PowerPointen. Læreren spør: «Er du enig med Rosseau?» Og svaralternativene er Ja, Nei, Vet ikke. Elevene får 30 sek på å svare

8:51: Læreren setter i gang felles diskusjon; ulike elever rekker opp hånden og svarer. (10 har svart Ja, 6 har svart Nei, 1 har svart Vet ikke). Læreren initierer respons fra de som har svart Ja (vi er del av slaveri), og eleven må argumentere. Deretter initierer læreren respons fra de som har svart B: «Noen har svart B, hvorfor tenker dere at vi ikke er del av slaveri?»

Observatørkommentar Heidi: Jeg tror elevene har lettere for å svare høyt muntlig fordi de SER at flere mener det samme som de selv

Etter timene delte vi ut spørreskjema til alle elevene. Vi intervjuer også to elever som meldte seg frivillig til å ta en prat med oss. Intervjuet varte i ca. 5-6 minutter. Deretter pratet vi med læreren. Dette intervjuet varte en god del lenger. Intervjuene ble tatt opp slik at vi kunne konsentrere oss om intervjuobjektene i stedet for å bruke all fokus på å prøve å notere ned ALT det elevene og læreren sa. (Og det var nok smart med tanke på at samtalen mellom oss og intervjuobjektene fløt mer naturlig enn det ville ha gjort hvis vi satt med nesa nedi et ark og skrev så blekket sprutet, mens de snakket…)

Allerede etter første observasjonsrunde har vi notert oss nye «oppdagelser» i bruken av SRS fordi vi har undersøkt et nytt fagområde (norsk) og nytt publikum (vgs). Tidligere har jo SRS først og fremst vært testet ut i naturfaglige disipliner og på høyskole. Så denne observasjonsrunden var skikkelig vellykket på alle måter!!!!

Det blir også spennende å undersøke nærmere hva elevene har svart på spørreundersøkelsen. Ved første gjennomlesing av spørreskjemaene virket det som elevene stort sett var positive til SRS og at de satte spesielt pris på at SRS bidro til at undervisningen ble mer variert. Vi hadde 14 spørsmål på spørreskjemaet, så det vil nok være andre interessante funn her, også, når vi får systematisert dataene.

Dagsseminar i SRS og SmartBoard fredag 2. mars

Fredag 2. mars hadde vi seminar fra 8:45 til 12:00 for lærerne «våre» i bruk av SRS. Knut Bjørkli fra HiST holdt kurset, og målet var at de lærerne som deltok, ville føle seg trygg nok til å dra tilbake til klasserommene sine og gjennomføre en SRS-sekvens i klasserommene sine. Heidi Brøseth deltok på kurset som observatør, i tillegg til at vi delte ut en spørreundersøkelse til lærerne etter at de hadde gjennomført kurset. Det ene spørmålet var: «Er du trygg på å kunne ta i bruk SRS i undervisningen ut i fra det du har lært i dag?«. Der fikk vi følgende svar:

  • Ja! Det er viktig å starte snart slik at jeg ikke glemmer eller mister fokus.
  • Yes, indeed
  • Ja. Bra kurs. Jeg bør klare det fint.
  • Ja

Med utgangspunkt i disse svarene virker det som alt ligger til rette for at KOSEN-medarbeiderne skal kunne dra ut i videregående skoler i Trondheim og observere bruk av SRS. Det er også viktig at dette skjer ganske snart slik at ikke lærerne «glemmer» de de lærte på kurset. Vi avtalte med lærerne at vi ønsket å observere dem første gangen de brukte SRS, og deretter ønsker vi å komme tilbake etter en stund, når både læreren og elevene har blitt mer vant til SRS-bruk.

Vi spurte også lærerne om «Hvordan vil bruk av SRS i din undervisning være til nytte?«, og fikk følgende svar:

  • Oppsummering av stoff/tema, elevarbeid og foredrag (hvor elevenes arbeid kommer i fokus), brainstorming, «games».
  • Til testing av forståelse, statussjekk, avkobling/morsomt, opinion polls til bruk i diskusjoner/som utgangspunkt.
  • For å sjekke om elevene har fått med seg det jeg har forelest om. For å bryte opp undervisningen og variere. For at elevene selv kan sjekke hva de kan. For å gjøre det mer spennende i klasserommet.
  • Bidra til å aktivisere alle elevene i større grad enn i dag. Variasjon i undervisningsmetodene.

Vi spurte også «Ser du for deg noen utfordringer ved bruk av SRS, i så fall hvilke?«:

  • Tilgang til trådløst nett på skolen.
  • Ingen spesielle.
  • SRS som pedagogisk verktøy.
  • Litt spent på teknisk gjennomføring. Det blir spennende å se hvilken type spørsmål som fungerer/ikke fungerer.

Alle lærerne var positive til å teste ut SRS, og vi i prosjektgruppa anser det som viktig at disse observasjonene må skje raskt. Vi kommer derfor til å jobbe for å få gjennomført disse testene og observasjonene rimelig fort nå.

Etter lunsj var det Smart Board-kurs. De fleste lærerne hadde ikke særlig tilgang til SmartBoard-tavler. Det vil si at skolene hadde en eller to stykker, men at disse sto på spesielle rom. Derfor var det ikke mange av lærerne som så nytten av å lære seg SmartBoard Notebook. I og med at prosjektet hadde booket lærerne først og fremst for å være «prøvekaniner» for SRS, var SmartBoard-kurset mer et tilbud enn en plikt for de involverte lærerne. For prosjektmedarbeiderne var det derimot veldig viktig og veldig viktig å få en introduksjon i Smart Notebook-filer. Etter endt kurs har vi mye mer kunnskap om muligheter og begrensninger i bruken av Smart Notebook, noe som vil være helt avgjørende når vi nå skal sette oss ned og lage Smart Notebook-filer innenfor ulike tema i komparativ språkanalyse.

Det var det jeg kom på om seminaret 2. mars 🙂 Jeg føyer på mere i kommentarfeltet dersom jeg plutselig oppdager at jeg har glemt noe 🙂