EDEN 2013 JOY OF LEARNING 14. JUNI

FREDAG 14. JUNI

09:00-10:00 Plenary

Opening up education: an European Commission Initiative to improve Access, Equality and Quality of Learning through Digitale Technologies presentert av Ana Carla Pereira. Sjef for European Commission, Directorate-General Education and Cultur. Her var det mye byråkrat-prat om at utdanning er viktig, det er viktig at ungdommer ikke dropper ut av skolen, det er viktig at kvaliteten på utdanning har det samme høye nivået overalt, osv. osv. EU har lansert en «konsultasjon»  som heter Opening up Education som har som mål å «[…] to explore the perceived need – mainly but not exclusively among education and training stakeholders – for EU action to promote the use of Open Educational Resources (OER) and of ICT in education«. Denne konsultasjonen forgikk i perioden august 2012 til november 2012. Etter presentasjonen fikk Pereira spørsmål om de hadde snakket med forlagene, og da brukte Pereira 20 minutter på å fortelle at det hadde de gjort, og det var veeeeldig vanskelig. Forlagene er jo ikke særlig interessert i at lærebøker og undervisningsressurser skal være fritt tilgjengelige…

Disruptive Education presentert av June Breivik fra BI, Norge. June gjorde et stort poeng ut av at undervisningen ikke har endret seg noe særlig siden 1400-tallet ved å vise et bilde av en forelesning da og nå. Mulig at jeg er litt treig, men jeg måtte faktisk google *»disruptive education» for å finne ut hva Breivik egentlig hadde snakket om. Og det nærmeste jeg kom var en konferanse som hadde gått av stabelen 12.-13. nov. 2012 om arrangementet «Disruptive Education» (som det tydeligvis ikke finnes en norsk term for…) følgende: «Humankapitalen hevdes å være vår viktigste ressurs. Vi har i dag et utdanningssystem skapt i og for industrisamfunnet. Hvordan skaper vi et utdanningssystem for det post-industrielle informasjonssamfunn? Hvordan møte det post-industrielle informasjonssamfunnets behov for kunnskap, kompetanse, entreprenørskap og innovasjon? Vi lever i en tid med raske endringer, eksponensiell vekst i kunnskap og informasjon, økt tilgjengelighet og global samhandling.  Hvilke utfordringer møter utdanningssektoren nå, og hvordan takles utfordringene?  Er online-utdanning det disruptive elementet som vil endre utdanningsbildet?» Og det var vel dette Breivik i korte trekk ville fram til i sin presentasjon på EDEN, også. Utdanningssystemet er laget innenfor et annet samfunn med andre behov. I gamle dager måtte man lære seg faktakunnskap – ha kunnskapen i sitt eget hode –  fordi man kunne ikke ta med seg 12 000 bind med bøker og en professor under armen hvorhen man gikk i li og fjell. I dag derimot finns Google. Man trenger ikke å ha kunnskapen i hodet fordi alt er bare et tastetrykk unna. Vi trenger et nytt utdanningssystem for det nye samfunnet, var vel moralen i presentasjonen.

* Fant også disse stikkordene i notatene mine ang. termen «disruption» (avbrudd): personal, never-ending, collaborative, unexpected, productive, social. Kanskje det er dette som er kjennetegnene på «disruptive education», i følge Breivik?

10:15-11:45 Sesjon D2 Social web and Collaborative Learning

Enhancing the Learning Experience through Virtual Team Teaching presentert av Stella Porto, University of Maryland University College (USA) og Lisa Marie Blachke, Carl von Ossietzky University of Oldenburg (Tyskland).Her fikk vi høre om fordelene og ulempene med at to (eller flere) faglærere underviser samme online-emne. Og da ble det understreket opptil flere ganger at det ikke var snakk om at man tok et emne og underviste halvparten av semesteret hver. Fordelene var at man kunne planlegge og diskutere innehold etc. før og underveis i semesteret. Man kunne avtale å ha mer eller mindre ansvar i ulike uker (f.eks. hvis en ble syk eller var på reise). Utfordringene var å sette sammen faglærere som jobbet godt sammen. Det var ikke alle «parene» som fungerte like bra. I tillegg var det viktig at det ble lagt til rette, slik at par-undervisning førte til at faglærerne følte at de jobbet mindre, ikke mer. For elevene kunne det være en fordel at de hadde to lærere som kunne utfylle og supplere hverandre, men her måtte man passe på slik at det ikke ble gitt motstridende info.

bloomsrevisedtaxomony2Aligning Online Discussions with Bloom’s Criteria for Higer Order Thinking presentert av Conna Condon (USA) og Mehraz Boolaky, University of Liverpool i England. Conna er egentlig fra USA hvor de er vant til at studentene er kritiske til autoriteter hele tiden, og stiller kritiske spørsmål til alt. Studenter trenger å involvere seg i diskusjoner som innebærer kritisk tenking fordi studier har vist at læringsutbyttet blir større dersom studentene engasjerer seg i diskusjoner (også diskusjonsforum på nett). De studentene som Conna arbeidet med i kurset Academic thinking (eller noe sånt) var vant til å ikke stille spørsmål og bare skrive av det som sto i boka uten å henvise eller noe. Dette har de lært gjennom sin akademiske kultur i hjemlandet. Løsningen på problemet ble undervisning-bolker om teamet. I tillegg laget de et DelphiPanel. Summa summarum førte dette til at studentene økte bruken av Blooms Higher Order Thinking på nivå 4-5-6: analysing, evaluating og creating.

«The I in Wikis» – Examining how Creativity, Cohesion and Well-Being are Expressed in Student Collaborative Projects presentert av Hannah Burton fra Dun Laoghaire Institute of Art, Design and Technology i Irland. Hannah fortalte om et prosjekt hvor psykologistudenter i grupper skulle lage en wiki hvor de tok for seg ulike nett/IKT-fenomen. Hun kjørte samme opplegget på undergraduate og postgraduate studenter, og det viste seg at de oppførte seg forskjellig og fikk forskjellig resultat. Postgratuate studenter var veldig strukturerte og veldig fokuserte på oppgaven. Undergraduate brukte mye tid på å «komme igang», (lagde grupperegler etc.) men det viste seg at dette egentlig var god bruk av tid, fordi disse gruppene opplevde mindre konflikter seinere. Wiki-ene til undergraduate ble også mye mer kreative  enn de til postgraduate. Hannah la vekt på forskjellen mellom Generasjon X (postgraduate) og Generasjon Y (undergraduate). Konklusjonen er vel at det kan være verdt å bruke litt tid på sosiale og interpersonale greier i gruppearbeid blant studentene.

11:45-12:45 Lunsj. Oppgradering fra dagen før med en ferdiglaget tallerken med div. pålegg samt fri tilgang på rundstykker.

12:45-14:00 Sesjon E1 ICT supported Learning: Methodology, Concept and Practice.

Simulation Inclusivity, Broadening Perspectives presentert av Lesley Shield og Christine Gardner fra The Open University, England. Muligheten for bruk av synkrone media (f.eks. Adobe Connect) fører til at studentene i et nettbasert emne får bedre muligheter til å interagere med lærere og andre studenter. Men det viste seg at svært få av nettstudentene deltok på disse synkrone møtene fordi det ikke passet mht. tidspunkt eller problemer med teknologien hos studentene (dårlig lyd, etc.). Konklusjonen er at man må alltid tilby alternative aktiviteter til slike synkrone møter til studentene. Mao. Lesley og Christine syntes ikke Adobe Connect og tilsvarende program fungerte særlig godt i nettundervisning…

Improving the Learning Experience: Supporting Staff to Support Students through Professional Development and Appraisal presentert av Anne Gaskell fra St. Edmund’s College og Roger Mills fra University of London, England. Denne presentasjonen dreide seg om hvordan «career development and staff appraisal, CDSA» så ut og ble brukt av The Open University. Nettlærerne fylte ut skjema hvor de svarte på spørsmål om arbeid og arbeidsforhold, karriereplaner etc. (med andre ord en medarbeidersamtale med utgangspunkt i et webbasert skjema som nettlæreren hadde fylt ut). Mulig at medarbeidersamtaler blir sett på som en bonus og et spesielt & nytt tiltak for (nett)lærere i England, men i Norge er jo slike medarbeidersamtalene satt i system. Fikk ikke så mye ut av denne presentasjonen, egentlig…

Learner’s Experiences on Online Tutoring: Pedagogical and Psychological Aspects presentert av Maria del Carmen Contijoch-Escontria fra National University of Mexico, Mexico. Denne presentasjonen tok for seg en del av de samme aspektene som «Feedback on feedback»-presentasjonen. Med andre ord hadde Maria studert hvordan 16 studenter reagerte på tilbakemeldingene fra nettlæreren sin. Nettstudentene mente at tilbakemeldingen gjorde at de «reshaped their thinking» og at de fikk ny kunnskap fra nettlæreren. I tillegg mente nettstudentene at kommentarene kunne virke motiverende/demotiverende, at de kunne bli glad/deppa, etc. Med andre ord hadde kommentarene innvirkning på psyken til nettstudentene. Konklusjonen var dermed at nettlærere måtte bli mer bevisst hvilken innvirkning, pedagogisk og psykologisk, disse har på nettstudentene.

14:10-15:15 Sesjon F1 ICT supported Learning: Methodology, Concept and Practice.

The Role of Learners as Value Co-Creators in e-Learning presentert av Ari-Matti Auvinen fra Aalto University, Finland. Jeg hadde litt vansker med å få tak i hva denne presentasjonen egentlig dreide seg om. Det kan hende at det kom av at det var en del termer og referanser som var ukjente for meg: blant annet «value co-creators» og «value chain». Jeg har i ettertid funnet ut googlet Michael Porter og hans verdikjedeanalyse, som jeg fikk med meg var viktige ingredienser i denne presentasjonen. Poenget var vel at e-læringsmiljø blir til ved et samarbeid mellom lærere, veiledere, studenter og andre faktorer fra samfunnet for øvrig. Vi må slutte å se på studentene som «consumers» og heller se på dem som «prosumers«, dvs. «consumers»  OG «producers». Vi bør ta inn over oss at studenter er eksperter på mange felt, de også, og vi bør meritere studentene for de bidragene som DE kommer med i undervisningen. Slik jeg oppfattet denne presentasjonen var det et slags forsøk på å komme med innspill på hvordan e-læring i framtiden bør utvikles og planlegges.

Who is the Joy of Learning Important for? presentert av Andrasne Balogh, Andras Benedek og Judit Videkine-Remenyi fra Budapest University of Technology and Economics, Ungarn. Noen presentasjoner gjør mer inntrykk enn andre. Dette var en av dem som gjorde det. For her var det ikke snakk om at «joy» var spesielt viktig i undervisning. Nei, deres undersøkelser hadde vist at lek og moro kanskje var viktig på de lavere trinnene i barneskolen, men for øvrig var studentene slett ikke særlig opptatt av at læring og undervisning skulle være artig. Vi fikk også presentert bilde av en akvedukt ved siden av en snirklete elv: poenget var at noen studenter likte det sånn, mens andre likte det sånn. Eller sagt på en annen måte: «til lags åt alle kan ingen gjera» 🙂  I tillegg var erfaringen deres at studenter ofte levde etter reglen «just in time only what is needed«. Studenter trenger ikke nødvendigvis å være så veldig engasjert og opptatt av læring og studier, de vil lære seg det de må akkurat tidsnok til å gjøre det tilstrekkelig godt på eksamen. Til slutt stilte svarte de på spørsmålet «Who is the Joy of Learning Important for?». Jo, de som fokuserte på dette aspektet ved læring, var utdanningsinstitusjonene! ~ Jeg likte denne presentasjonen fordi den setter fingeren på noe som (naturlig nok?) ikke ble tematisert på denne konferansen; nemlig balansen mellom læring som hardt (og noen ganger kjedelig) arbeid og læring som en kilde til glede og moro. Det er jo ikke slik at læring alltid er en lek…

Designing an e-Tutoring System for large Classes: A mixed-method Research presentert av Idalina Jorge fra Universidade de Lisboa og Oscar Santos fra Portugal. Skremmende, men jeg klarer virkelig ikke å huske denne presentasjonen i det hele tatt!

How to Keep Learners Motivated and Excited in Technology Enhanced Learning presentert av Rahela Jurkovic fra Kroatia, Peter Mozelius fra Sverige og Kevin Lowden fra England. Her har jeg notert følgende fra presentasjonen: ARCS model for Motivational Design. Det jeg husker fra foredraget er Rahela fra Kroatia med store, store blomster i sitt oppsatte hår og Peter som snakket sjarmerende engelsk med svensk aksent. For øvrig husker jeg at Rahela hadde spandert lunsj på sine deltakere, men det hadde ikke Peter hatt råd til. Studentene på Rahelas kurs hadde også tatt bilder av ting de syntes var annerledes i Kroatia enn i sitt eget land, og på slutten av møtet hadde de hatt utstilling av bildene, og det var nyttig å se hvordan utlendinger ser på Kroatia. Rart hva som sitter igjen etter slike konferansepresentasjoner…. Det er ikke lett å få hovedbudskapet sitt igjennom i mengden av inntrykk. Uansett, prosjektet hadde som hovedformål å se på ulike modeller for hvordan man kan få opp motivasjonen hos studenter/voksne, og konklusjonen var at «effektiv læring oppstår når man får lov til å engasjere seg i å utforme sin egen læring gjennom praktiske øvinger som del av læringsprosessen«. (sitatet fant jeg i Book of abstract og oversatte til norsk).

15:40-18:00 Plenary

The Element: How Finding your passion changes everything, Ken Robinson, USA. Morsom fyr som tydeligvis har en slags kult-status i en del miljøer. Selv dirret jeg av harme når Ken Robinson sammenlignet all slags læring med hvordan barn lærer seg språk. Robinson sa: «Det er ingen som tar barnet på fanget og sier at de lydene du har hørt rundt deg kalles engelsk. Det er er språk, og nå er det på tide at du lærer deg det!» Og sånn er det i følge Ken med alt annet også: «children learn anyway«. Gi ungene tillit og muligheter og de kan lære seg nærmest hva som helst,  like lett som de lærer seg språk. Jeg var nok ikke så veeeeeldig vennlig innstilt overfor Robinson etter denne påstanden. Ken har skrevet en bok: Out of our mind, så den bør man (=jeg) kanskje lese? Jeg har notert 4 punkter som Ken trakk fram som viktig ved utdanningen for framtiden. (I likhet med Breivik sa også Robinson at utdanningssystemet ble laget for å dekke andre behov i en helt annen periode, og er dermed utdatert for dagens samfunn.)

  1. Economics: Vi sender ungene på skolen for at de skal bli økonomisk uavhengige. De skal få seg jobb, betale skatt og bidra til samfunnet. I dagens samfunn er det i arbeidslivet etterspørsel etter folk  som innehar I) adaptability og II) creativity/innovation. Robinson brukte KODAK som et eksempel på hvordan det gikk med firma som ikke klarte å tilpasse seg/tenke nytt.
  2. Cultural: Kulturelle konflikter er dagens største utfordring. Vi må utdanne studenter som engasjerer seg i verden rundt seg og prøver å forstå og løse kulturelle konflikter. Derfor er humanities ekstremt viktig, sa Robinson. (Enig i det, selvfølgelig.)
  3. Civics: Hver generasjon må gjenoppdage demokratiet, sa Robinson. (Jeg tror han har rappa det visdomsordet fra noen andre…) Men det er et problem at valgdeltakelsen er så lav i demokratiske land. Vi må dermed utdanne studentne til å bli opptatt og engasjert i demokratiet.
  4. Personal: (det viktigste punktet for Robinson) Vi må personalisere utdanning slik at vi engasjerer studentene. Vi må sørge for at studentene føler at de har PERSONLIG utbytte av å utdanne seg. Da må vi tenke på at I) alle lærer på forskjellige måter II) ikke sikkert at felles timeplan for alle elever er den beste løsningen. Vi skreddersyr alt mulig nå om dagen: biler, klær etc. Vi burde klare å skreddersy utdanning til den enkelte, også

Robinson snakket også om de gode erfaringene man har med «alternative» skoler hvor drop-outs får tilpasset undervisning. Hvis de alternative løsningene fungerer så godt, så burde de kanskje bli standard? Vi må også bort fra dagens testregime, som ikke fører noe som helst godt med seg. Hvis man lager utdanningsfabrikker med tankegods fra bedriftsøkonomi med fokus på produksjon og poeng, så vil skolene oppføre seg på den måten: som fabrikker. Og elevene kommer til å slutte! Fabrikker er ikke laget for læringsformål, og fungerer derfor svært dårlig som modeller for institusjoner som skal ta seg av læring/utdanning.

Joy of Learning – Enhancing Learning Experience and Quality, Sugata Mitra fra Newcastle University i England. Jeg har hørt Sugata Mitra tidligere på NKUL2011, og det var mye av det samme som han snakket om denne gangen. Mitra har gjort et interessant eksperiment med å plassere PC-er rundt om i slummen i India, og sjekket hva som skjer. Moralen er (som også Robinson sa) «learning happens anyway». De som ikke har sett/hært noe om hans eksperiment bør se dette opptaket av Sugata Mitra fra NKUL2011: Who is the teacher? Han kom inn på mye av det samme på EDEN2013. Noen notater jeg har gjort meg under hans presentasjon på EDEN2013: Når det gjelder pensum, bør vi alltid stille oss spørsmålet «WHAT IS IT FOR?» Ofte blir vi for opphengte i detaljene og glemmer de store, morsomme spørsmålene. F.eks. hadde Mitras spørsmål «Why do men grow mustaches, while most women do not?» ført til at elevene grov seg ned i «kjedelige» tema som DNA, hormoner og kromosomer. Hvis man hadde startet i den andre enden, men «Nå skal vi lære om DNA, hormoner og kromosomer», så ville nok mange elever falt fra før man hadde sagt DNA. Mitra kom også inn på GRANNY CLOUD. En skole i skyen, hvor pensjonerte lærere kan undervise barn hvor som helst i verden. Han nevnte også TED talks, noe jeg ikke visst hva var, men det er altså «Riveting talks by remarkable people, free to the world«. Han snakket også om SOLE – self-organizing learning environment. Det går vel i korte trekk ut på at elever lærer sjøl hvis forholdene ligger til rette.

20:00-23:30 KONFERANSEMIDDAG PÅ Oslo militære samfund. God mat og trivelig selskap. Vi satt ved siden av Nina Tvenge fra Høgskolen i Gjøvik. Hun er nettpedagog, og vi planla seminar/workshop i slutten av august her på NTNU 🙂 Kanskje vi rett og slett skal invitere henne? Det hadde vært interessant!

Helene Hauge og Heidi Brøseth foran Oslo militære Samfund

Helene Hauge og Heidi Brøseth foran Oslo militære Samfund

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: