Kort oppsummering av jobbseminaret på Åre

Et vellykket jobbseminar er over. I løpet av oppholdet har vi fått konkretisert faglig og didaktisk innhold i det nye emnet ”Sammenlignende språkstudie i norsk og engelsk med bruk av digitale verktøy i klasserommet». Vi har registrert elevenes besvarelser og skrevet en oppsummering fra siste SRS utprøving som ble gjort 23. mars ved Byåsen videregående skole.  Vi har dessuten utformet et nytt spørreskjema til observasjon 2 i klasserommet. I tillegg har vi skrevet forslag til utlysningstekst som NTNU Videre skal bruke til emnets nettsider.

Som Helene Hauge sier, av og til er det godt å jobbe et annet sted enn på kontoret, – da får man tid til å tenke ferdig de gode tankene og jobbe uavbrutt med stoffet. Vi kan konkludere med at  disse to dagene har vært en god investering for prosjektet.

KOSEN på arbeidsseminar

Da er det like før prosjektmedlemmene setter seg på toget til Åre, der vi skal ha et to-dagers arbeidsseminar. Av erfaring vet vi at det hjelper på kreativiteten å komme seg ut av kontorene, jobbe uavbrutt og å ha 100% fokus på prosjektarbeidet. Vi ser frem til to produktive dager!

Kort om studentresponssystem (SRS)

Her er et lite sammendrag av det vi lærte på SRS-kurset sist uke. Jeg oppfordrer mine kollegaer til å korrigere meg om de ser eventuelle feil, eller skrive mer om de har noe å tilføye:)

HVA ER STUDENTRESPONSSYSTEM (SRS)?

Studentresponssystem er en type trådløs teknologi som kan brukes i et hvert undervisningsrom, forutsatt at alle elevene har en nettleser. Nettleser kan være en bærbar PC/MAC, Ipad, smarttelefon eller Ipod. Med dette systemet kan læreren fremme respons, kommunikasjon og interaksjon i klasserommet.

HVORDAN KAN SRS BRUKES?

SRS kan tas i bruk i både tradisjonell klasseromsundervisning og i nettbasert undervisning. Programmet må installeres på lærerens datamaskin og elevenes nettlesere i forkant av undervisningen.

SRS kan for eksempel brukes på følgende måte: I siste del av en undervisningstime kan læreren ved bruk av SRS undersøke om elevene har forstått stoffet som er gjennomgått ved å stille et spørsmål eller en problemstilling der de får flere svaralternativer, hvorav ett eller flere er korrekte. Elevene kan få noen minutter på å drøfte spørsmålet/problemstillingen og de ulike svaralternativene i grupper. Deretter kjører læreren avstemming, og elevene avgir sin stemme ved å bruke nettleseren.  Når læreren kjører avstemming, setter han på en nedtellingsknapp med ”tikk-takk”-lyd på sin maskin, slik at elevene har kontroll på tiden de har til rådighet. Nedtellingstiden kan justeres etter behov og type problemstilling/spørsmål. Standard nedtelling er 20 sekunder. Når elevene avgir sin stemme, går svarene gjennom serveren til lærerens datamaskin.  Etter at avstemmingen er gjort, viser læreren svarresultatet på et histogram på tavla, for så å komme med en forklaring.  For at læringsutbyttet skal være maksimalt, er det viktig å lage gode spørsmål. Ikke minst er det viktig at læreren har satt seg godt inn i problemstillingen for å kunne gi god forklaring på hvorfor de riktige svarene er korrekte og hvorfor de andre alternativene ikke er det. Det er altså avgjørende at læreren er godt forberedt til undervisningstimen. Elevene gjennomskuer læreren raskt om hun/han ikke klarer å gi gode nok forklaringer på de ulike svaralternativene.

En annen måte å finne ut om elevene har lært noe av stoffet som er gjennomgått i undervisningstimen, er å stille samme spørsmål i begynnelsen og i slutten av timen. Svarfordelingen vil etter all sannsynlighet være ulik fra første til andre gang man stiller spørsmålet. Det forventes da at et høyere antall elever stemmer på riktig svar  i den andre runden enn i den første spørrerunden.

Vi hadde et innspill til måten spørsmål og svaralternativ blir presentert. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å presentere spørsmålet først, slik at elevene fokuserer på dette og  tenker godt gjennom problemstillingen, før de får svaralternativene. Dersom de får begge deler presentert samtidig, slik det ble gjort på kurset, kan man fort henge seg opp i svaralternativene og ikke så mye på hva det egentlig spørres om.

Fordelene med bruken av SRS er at alle elevene deltar og gir respons på samme tid. HIST har gjennomført undersøkelser på hvilke erfaringer studentene deres har gjort ved bruk av SRS. Resultatene viser blant annet at SRS bidrar til økt forståelse av pensum. Framfor alt har de stort læringsutbytte av at læreren forklarer hvilket svar som er riktig og hvorfor. Dessuten sier de at det å drøfte problemstillingen med sine medstudenter før de avgir svar, bidrar til økt engasjement og mer aktiv læring.

 

SRS-kurs for KOSEN-medarbeiderne

Helene H., Heidi og John

Heidi i aksjon

Helene H. i aksjon

Her er noen bilder fra torsdag 26. januar da Knut Bjørkli ved HIST ga oss KOSEN-medarbeidere en opplæring i bruk av SRS. Vi fikk prøve oss som både elever og som lærere.  Knut er en dyktig formidler og etter endt kurs følte vi oss nokså trygge på at vi skal kunne håndtere systemet på egen hånd. Mer om kurset kommer over helga.

Dette er en test

dfgjfjdjtyjjdyjdy