KOSENS presentasjon på EDEN 2013

Advertisements

Video av vår presentasjon på NUVs høstkonferanse 17.-18. sept

I og med at alle foredragene på NUVs høstkonferanse ble filmet, kan dere se vår presentasjon av KOSEN-prosjektet her som video!

Frivillig samling i Trondheim 30.-31. august for SPRÅK6200

30.-31. august arrangerte Helene Hauge, Helene Norbeck og Heidi Brøseth frivillig samling for nettstudentene på SPRÅK6200. Samlingen ble gjennomført på Dragvoll, møterommet INL. Programmet for disse dagene var som følger:

10.00-10.15 Velkommen! Kaffe med noe å bite i
10.15-10.45 Introduksjon til emnet Sammenliknende språkanalyse i norsk og engelsk
10.45-11.30 Studentaktivitet
11.30-12.30 Felles lunsj med lærerne i kantinen på Dragvoll. Det er ikke nødvendig å ta med seg matpakke.
12.30-15.00 Opplæring i Student respons system (SRS) og Smartboard v/ Knut Bjørkli, HIST
9.00-9.30 Diskusjon
9.30-10.15 Hands-on trening i SRS  og smartboard med faglig fokus
10.15-10.30 Kaffe
10.30-12.00 Introduksjon til setningsanalyse
Evaluering

Tilbakemeldingen fra studentene var i all hovedsak positive. De var fornøyde både med innholdet (SRS, SmartBoard og introduksjon til setningsanalyse). De ga uttrykk for at det ville være bedre at Introduksjon til setningsanalyse kom på Dag 1, slik at de kunne jobbe med dette på egen hånd til Dag 2, og at det på Dag 2 ble satt av tid til gjennomgang av de setningene som de hadde fått i oppgave å analysere. Vi er helt enig i kommentaren, og neste gang kommer vi til å bytte om på rekkefølgen. I og med at SPRÅK6200 er et fordypningsemne har nettstudentene grunnleggende norsk- eller engelskkunnskaper fra før. Likevel vil de syntaktiske trestrukturene vi bruker i språkanalysen for å forklare forskjeller mellom norsk og engelsk, være helt nytt territorium for mange. Så vi ser helt klart behovet for å kanskje bruke mer tid på dette neste gang vi har samling.

De ga også gode tilbakemeldinger på gjennomgangen av SRS og SmartBoard, som i høy grad var «hands-on»-basert. Disse studentene hadde brukt SmartBoard fra før, og var positive til å prøve ut SRS i klassene sine. En av lærerne ønsker å prøve ut SRS allerede uka etter samlingen. Vi i KOSEN gleder oss veldig til å høre hvordan det gikk! Deres erfaringer med SRS-en vil nemlig være utrolig nyttige for prosjektet. Derfor har vi bestemt at den ene obligatoriske oppgaven i SPRÅK6200 vil være å gjennomføre en SRS-sekvens (evt. SmartBoard-opplegg) og deretter blogge om forberedelse, gjennomføring og refleksjoner rundt den aktuelle IKT-bruken i undervisningen. På den måten får vi virkelig utnyttet disse lærerne maksimalt 🙂 (Vi skal ikke se bort i fra at lærerne selv vil sette pris på en slik obligatorisk oppgave, heller…)

Vi diskuterte litt rundt utfordringer i bruk av SRS i klasserommet, og for den ene læreren var det tilgangen til PC-er som var det største hinderet i å bruke SRS. Denne læreren jobbet på barneskolen, og her må barna inn på en egen liten PC-sal. På PC-salen var det heller ingen projektør som kunne vise resultatet for elevene. Når elevene må flyttes inn til et eget rom for å bruke SRS, blir målet om å integrere SRS som en naturlig del av undervisningen vanskelig. Hvis denne læreren skal bruke SRS, må hele timen foregå på denne PC-salen, og det er kanskje ikke optimalt for det resterende innholdet i den aktuelle skoletimen. Enn så lenge virker det som de praktiske forutsetningene for å bruke SRS i barneskolen ikke er tilstede, men samtidig var denne læreren helt klar på at SRS absolutt ville være et nyttig IKT-verktøy i barneskolen. Å gjøre «real-time» spørreundersøkelser i klasserommet for å sjekke hva elevene har fått med seg av f.eks. ukas læringsmål var like aktuelt i barneskolen som på ungdomskolen/vgs. Vi diskutert litt hvor langt ned på trinnene det vil være mulig å bruke SRS, og her trodde læreren at det ikke var umulig å gjøre dette med elevene helt ned på 2. trinn.

Videre kom det fram fra begge lærerne at de gjerne ville ha hatt tilgang til hvilke elever som hadde svart hva på SRS i ettertid (selv om klassen ikke fikk se hvem som hadde svart hva). Oppnåelse av læringsmål skal knyttes til hver enkelt elev på barne- og ungdomsskolen. Å få resultatet for hele klassen ved hjelp av SRS var vel og bra, men da må man som lærere i tillegg ha «lekseprøver», «ukesum» eller annen dokumentasjon som sier noe om enkeltelevens kunnskap. Lærerne ønsket derfor at resultatene fra SRS også kunne spores tilbake til hver enkelt elev, og dermed kunne brukes i dokumentasjon av oppnådde læringsmål for enkelt elever. På den måten ville man «slå to fluer i en smekk», mente de. En innsigelse mot å koble enkeltelevers navn til SRS-resultatene er selvfølgelig at elevene kanskje da i større grad vil prøve å «jukse» i SRS-en ved å f.eks. spørre sidemannen om riktig svar, eller å la være å svare. Anonymiteten er kanskje det mange elever setter mest pris på med SRS-bruk?