KOSENS presentasjon på EDEN 2013

EDEN 2013 THE JOY OF LEARNING 12. og 13. JUNI

ONSDAG 12. JUNI:

Kosen-delegasjonen bestående av Helene Hauge, Helene Norbeck og Heidi Brøseth dro fra Trondheim til Oslo for å delta på Welcome reception og registrering. Konferansen ble avholdt på Blindern, nærmere bestemt Georg Sverdrups hus. Bygningen er ny og fin, og vi fikk servert lefse  (skulle bare mangle, ettersom konferansen var i Norge!) med diverse fyll, og vin. Vi fikk også servert musikk av et orkester bestående av ungdommer. Akustikken i bygget gjorde det nesten umulig å høre hva diverse talere sa. Det er derfor mulig at orkesteret ble introdusert uten at vi fikk med oss navnet. Etter at vi hadde prøvd å høre hva som ble sagt i løpet av velkomst-talen fra EDEN-presiden Morten Paulsen, tasset vi hjem til hotellet og jobbet med presentasjonen vår fram til nesten midnatt.

TORSDAG 13. JUNI:

09:00-10:30 Opening plenary

Konferansen startet med åpningstaler av Inga Bostad, pro-rektor universitetet i Oslo og deretter utdanningsminister Kristin Halvorsen. EDEN-president Morten Paulsen gikk igjennom EDENs liv og leven. Deretter gikk ordet til Patrick Blessingern, administrerende direktør i HETL (The international Higher Education Teaching and Learning Association) fra USA. I korte trekk kan man vel si at HETL er den amerikanske versjonen av EDEN, og alle var riktig fornøyde med at EDEN og HETL hadde inngått en avtale om samarbeid.

KEYNOTE SPEAKER Anna Kirah: Meaning Mining: Towards a People-centered Approach to Learning. (Her er forresten et opptak av et webinar som ble arrangert i forbindelse med EDEN 2013 hvor Anna Kirah blir intervjuet.) Anna Kirah jobber i norske Making Waves. Det jeg husker best fra denne presentasjonen er at Kirah lot 5-6 ungdommer fortelle hva de opplevde og ønsket for læring og utdanning. Disse ungdommene presenterte KONO som i korte trekk gikk ut på leksehjelp på nett. Ut i fra presentasjonen trodde jeg at KONO allerede var i gang, men det viste seg at KONO fremdeles var på idéstadiet, og at de manglet penger til å få satt idéen ut i livet.

11:00-12:30 SESSION A4 Demonstration

Litt forvirring oppsto da sesjon A4 ikke var på grupperom 1, men grupperom 7. Ingen info, ingen beskjeder om flyttinga. Bare flaks at vi fant riktig rom, egentlig…. Vi ville få med oss det nyeste-nye med SRS-en fra HiST, som nå hadde kommet i ny innpakning, og med nytt navn One2act. Jeg hadde installert den nye versjonen på min egen PC på onsdag, og skulle kjøre en avstemming på vår presentasjon seinere på torsdag. Vi fant ut at det ikke var særlig imponerende hvis vi viste fram beta-versjonen av HiSTs SRS, mens de selv flagget den nye, fancy versjonen. Dermed måtte vi i KOSEN ha et lite krasjkurs i ny SRS på torsdag formiddag 🙂

DEMO1: Algo-Bot – Serious Game: The Game about Coding a Game presentert av Herve Docq og Delphine Rosseau fra Technobel i Belgia. Miljøet i spillet er en liten robot som man skal styre rundt på et atomkraftverk hvor roboten skal rydde, da vettu. Spillerne får tilgang til ulike knapper: høyre, venstre, opp, ned, etc. og disse «kommandoene» skal de sette sammen i riktig rekkefølge, slik at roboten går etter den ruta som er skissert på spillbrettet. De som spiller, får visstnok kunnskap om programmering uten at de selv skjønner det. I følge Herve og Delphine spiller studentene dette spillet, og ETTERPÅ når de skal lære seg programmeringsspråk og koder, kan læreren henvise til spillet og forklare ut i fra det som skjedde der. Vi fikk bare sett de første brettene på spillet, og det gjorde kanskje at det virket litt for uengasjerende. I tillegg var det en av tilhørerne som kommenterte at det fantes gratis app-er f.eks. DragonBox med tilsvarende opplegg…

Helene og Heidi hilser på plakat-Knut

Helene og Heidi hilser på plakat-Knut

DEMO2: Respone in 1-2-3 with Student Response System presentert av Roger Bergh og John Birger Stav fra HiST, Norge! Programvaren heter nå One2act, og ser mye mer fancy ut enn den gamle beta-versjonen. Det er også kommet til en del ny funksjonalitet, blant annet tag-it hvor man kan ta et bilde eller en figur, og plassere de ulike svaralternativene (A-B-C, etc). Eksemplet som vi fikk presentert var: Hvor er magen? Deretter fikk vi se et bilde av en menneskekropp, hvor Roger plasserte ulike svaralternativer. Deretter skulle vi velge det alternativet som vi trodde var riktig. Jeg ser at denne funksjonaliteten kan være nyttig i syntaktiske trestrukturer: «I hvilken posisjon får subjektet Kasus?«, osv. De sa også at det er mulig å få hentet ut responsen fra systemet, slik at man slipper å gå inn på hvert diagram for å lese av resultatene, hvis man vil gå tilbake å sjekke hvor mange studenter som har svart hva.

DEMO3: A New Learning Narrative for Open Education Resources. The Open University Experience of the iTunes App presentert av Mark Wade og to andre som ikke var navngitt i programmet fra The Open University, England. De snakket om hvordan de hadde brukt iTunesU Course Manager for å lage OER (open education resource), hvor de la inn tekst, oppgaver og videosnutter, slik at alt materialet i kurset blir samlet i en bok. Vi snakket ganske mye med dem etter at de hadde holdt demonstrasjonen sin, og konseptet med å lage en helelektronisk, sammenhengende e-bok/kurs, med interaktivt materiale, videosnutter etc. var veldig spennende. I følge folka fra The Open University var iTunes ganske ivrige på å få folk til å lage materiale vha. iTunesU Course Manager, så det var bare å ta kontakt med Apple for å få en brukerkonto. Her finner du mer info om iTunes Course Manager. Det eneste problemet, som Helene H. påpekte, var at NTNU antakeligvis ikke hadde lov/anledning til å lage e-bøker/kurs som var plattform-avhengig… Hvis man lager en e-bok/kurs i iTunes U Course Manager, så må jo folk være knytta til Apple og iTunes for å få tilgang til varene. I tillegg til iTunes U Course Manager ble det også snakket om EPUB (electronic publication): «[…] is a free and open e-book standard by the International Digital Publishing Forum (IDPF). Files have the extension .epub.» (kilde: wikipedia). Det er flere muligheter mht. programvare når man ønsker å lage EPUB-er. Og disse er ikke bundet til en plattform slik e-bøker i iTunesU er.

12:30-13:30 Lunsj. Her må vi få lov til å være såpass ærlige å si at det var ikke noe å rope hurra for… Hurtigris og gryterett (antakelig biff stroganoff) splasjet oppi en suppetallerken er noe man forventer på Scandic Cup og speiderleir, ikke på en konferanse hvor konferanseavgiften er nesten 4000,- per pers 😦

14:30-16:00 Sesjon B1 Enhancing Learning Experience: Student Motivations and Attitudes

TalentCampus: Novel Approaches and Environments to help Learners Reveal, Develop and Capitalise their talent presentert av Sébastian Chevalier fra Université de Bourgogne, Frankrike. TalentCampus er en skole som foregår vinter, sommer og høst (utenom vanlig skoleår), og som tar i mot studenter for at de skal oppdage og videreutvikle talentene sine. Websiden er kun på fransk, men jeg synes å huske at planen er å gjennomføre tilsvarende camp-er i England snart, og at det da kommer info på engelsk. (Det jeg husker best er at Monsieur Chevalier overså alle forsøk fra chair Bill McNeill om at han mptte avslutte presentasjonen sin. Alle presentatører hadde ca. 15 minutter til rådighet, men Chevalier SKULLE igjennom hele presentasjonen sin, han, og det tok nesten 30 minutter. Bill McNeill kom bort til oss seinere på dagen og beklaget at det ikke hadde blitt noen tid til spørsmål etter presentasjonene, og at han personlig hadde lært seg at franske professorer ikke lot seg stoppe når de først var i gang…)

Eliciting Students’ Voices through Screencast-Assisted «Feedback on Feedback» presentert av Maria Fernendez-Toro og Concha Furnborough fra The Open University, England. (Under konferansemiddagen ble det annonsert at dette var Best research paper 2013.  Klikk på lenken for å gå til websiden hvor du kan laste ned hele artikkelen). Studien gikk ut på at 10 studenter ga respons på den responsen som faglærerne hadde gitt dem. Forskerne hadde deretter analysert hvordan studentene reagerte og bearbeidet ulike former for faglærer-respons. (Vi i KOSEN-prosjektet diskuterte denne presentasjonen i pausen etterpå, og vi kom da inn på at studentene på NTNU ofte ikke bryr seg noe særlig om de kommentarene/responsen som faglærerne skriver på f.eks. obligatoriske øvinger. Studentene gidder ikke en gang å komme og hente den kommenterte øvingsoppgaven sin når de har fått den godkjent. Tatt i betraktning at mange av de kommenterte øvingsoppgavene blir ligget uavhentet, samt det faktum at man gjerne får 15-20 minutter på arbeidsplanen til å se igjennom og godkjenne hver øvingsoppgave, fører til at responsen på studentoppgavene ofte er minimal.)

«I enjoyed using SRS in the Class Room» – a research study of Student Response System in Norwegian classes and in further education of language teachers in Norway presentert av Heidi Brøseth, Helene Hauge og Helene Norbeck, NTNU i Trondheim! (Klikk på tittelen over for å få lese hele artikkelen.) PowerPoint-presentasjonen kan du se her:

Student Motivation and Engagement in 1:1 Digital Learning with «Time to Know» (T2K) – highlight results from cross country studies presentert av Rinat Shahaf-Barzilay og Dovi Weiss fra Time to Know, Israel. De to fra Isreal satt på første rad mens vi presenterte, og de var tydeligvis ikke interessert i å høre på hva vi hadde å si, men pratet halvhøyt, kikket på klokka og viste med all mulig tydelighet at de var SVÆRT misfornøyde med at klokka tikket avgårde. Det var jo ikke KOSENs skyld at fransk professor hadde brukt dobbelt så lang tid som han skulle!! Presentasjonen som Rinat og Dovi holdt kan vel best karakteriseres som en salgspitch, hvor vi blant annet fikk se en video fra et klasserom. Tenk, barna ville IKKE avslutte arbeidet foran PC-en fordi det var sååååå gøy med T2K!!! Barna og lærerne skrøyt Time2Know opp i skyene. Og studien «viste» at mange flere elever likte nå matte og nesten ingen kjedet seg. Alle lærerne i Israel følte (!) at de undeviste på en mer interessant måte, og mellom 50-69% av lærerne følte (!)  til og med at den negativ oppførselen blant elevene hadde blitt mindre etter at de begynte med T2K. Ikke verst effekt av et program, det, gitt…

Så var det på tide å feire vel overstått presentasjon (HURRA!) og samtidig ha gravøl for KOSEN-prosjektet (BU-HU!). Vi endte opp på Kampen Bistro. Anbefales på det sterkeste til alle som har lyst på god mat og koselig atmosfære i Oslo!

IMG_1286

Fra venstre: Helene Norbeck, Heidi Brøseth og Helene Hauge

 

 

KOSEN-spinn-off

Når man har hatt anledning til  å tukle med pedagogisk bruk av IKT i KOSEN-prosjektet,  får man etter hvert en ustyrtelig lyst til å utsette campus-studentene for undervisningsopplegg basert på idéer som har dukket opp underveis i prosjektet. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle teste ut SRS i et av emnene som jeg skulle undervise våren 2013. I tillegg fikk studentene tilgang til en del selvtester som jeg hadde laget i itslearning .

Ca. midt i semesteret hadde jeg møte med referansegruppa hvor det kom fram at studentene var litt delt mht. om det var vel anvendt tid å gå gjennom leksa som de hadde fått uka før. Ofte gikk det 20-30 minutter av forelesninga til denne gjennomgangen, noe som ofte førte til at vi kom på etterskudd, og jeg ble ikke ferdig med å gå gjennom dagens kapittel. I den forbindelse kom jeg på at det kanskje hadde vært en idé å lage løsningsforslag som en videosnutt på SmartBoard-en, slik at studentene kunne se løsningsforslaget FØR de kom på forelesning. Da ville vi ikke bruke så lang tid på gjennomgang av leksa.

Nå må det sies i samme åndedrag at 80 % av forelesningene mine foregikk med tavle + kritt samt A4-støtteark, men i tillegg inkorporerte jeg altså: 1) uregelmessig bruk av SRS og 2) selvtester i itslearning. I tillegg sjekket jeg om referansegruppa likte idéen med løsningsforslag i form av videofilm; noe de applauderte.

Studentene på dette emnet var altså mine prøvekaniner, og jeg skulle bruke erfaringene fra dette emnet til å koke sammen noe smart til neste gang jeg skulle undervise det samme emnet. Derfor var overraskelsen EKSTREMT stor da jeg ble lurt av studentene til å tro at jeg skulle møte noen av dem for å snakke om referansegrupper, men fikk i stedet prisen Den gylne gulrot: «Årets beste underviser studieåret 2012/2013, Det humanistiske fakultetet«! I motsetning til meg var Universitetsavisa informert, og dekket begivenheten, som du kan lese om her: Tenker nytt om undervisning. Prisen blir formelt delt ut på fakultetets oppstartsarrangement HUMSTART 14. august 2013. Og «premien» er at jeg får lov til å holde en presentasjon for alle studentene 🙂

Heidi_Br_seth_skj_nne_5557c

I kjølvannet av prisen fikk jeg forespørsel om å snakke både på Seminar om utdanningskvalitet og undervisningsmetoder i regi av Framtidens IKT-studier (FRIKT-programmet), og Fagdag om undervisningsteknologi ved NTNU (TekPed2013). Universitetsavisa var også på TekPed2013, og laget reportasjen «Gløder for variert undervisning«. I tillegg ble presentasjonene ved TekPed2013 filmet, og her er det mulig å se min presentasjon «3 eksempler på hvordan man kan bruke teknologi i undervisning«. Videre ble jeg forespurt, og sa ja, til å holde en presentasjon om utdanning på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap sitt internseminar. Så nå har jeg spredt det glade SRS-budskap på mange arenaer!

~skrevet av Heidi Brøseth~

Presentasjon av KOSEN på utvidet KOMPiS-møte

Heidi Brøseth og Helene Hauge presenterte KOSEN på det utvidete KOMPiS-møtet 29. oktober 2012. Forsamlingen besto av medlemmene i arbeidsutvalget for KOMPiS samt fagpersoner ved NTNU som er, blir eller kan tenkes å bli involvert i KOMPiS-studiene. Presentasjonen vår baserte seg i stor grad på den som vi holdt i Tromsø tidligere i høst, og tok ca. 20-30 minutter. Etter at vi fikk prosjektøren til å samarbeide, gikk resten av presentasjonen på skinner. I etterkant har vi fått forespørsel fra en av tilhørerene om å få tilgang til SRS-en, så kanskje vi har rekruttert enda en bruker som et resultat av presentasjonen vår. Vi ble også spurt om vi ville komme tilbake å holde en presentasjon seinere når KOSEN-prosjektet har fått undersøkt/gjennomført de tingene som står på «TO DO»-lista; og det vil vi jo gjerne!

Video av vår presentasjon på NUVs høstkonferanse 17.-18. sept

I og med at alle foredragene på NUVs høstkonferanse ble filmet, kan dere se vår presentasjon av KOSEN-prosjektet her som video!

Frivillig samling i Trondheim 30.-31. august for SPRÅK6200

30.-31. august arrangerte Helene Hauge, Helene Norbeck og Heidi Brøseth frivillig samling for nettstudentene på SPRÅK6200. Samlingen ble gjennomført på Dragvoll, møterommet INL. Programmet for disse dagene var som følger:

10.00-10.15 Velkommen! Kaffe med noe å bite i
10.15-10.45 Introduksjon til emnet Sammenliknende språkanalyse i norsk og engelsk
10.45-11.30 Studentaktivitet
11.30-12.30 Felles lunsj med lærerne i kantinen på Dragvoll. Det er ikke nødvendig å ta med seg matpakke.
12.30-15.00 Opplæring i Student respons system (SRS) og Smartboard v/ Knut Bjørkli, HIST
9.00-9.30 Diskusjon
9.30-10.15 Hands-on trening i SRS  og smartboard med faglig fokus
10.15-10.30 Kaffe
10.30-12.00 Introduksjon til setningsanalyse
Evaluering

Tilbakemeldingen fra studentene var i all hovedsak positive. De var fornøyde både med innholdet (SRS, SmartBoard og introduksjon til setningsanalyse). De ga uttrykk for at det ville være bedre at Introduksjon til setningsanalyse kom på Dag 1, slik at de kunne jobbe med dette på egen hånd til Dag 2, og at det på Dag 2 ble satt av tid til gjennomgang av de setningene som de hadde fått i oppgave å analysere. Vi er helt enig i kommentaren, og neste gang kommer vi til å bytte om på rekkefølgen. I og med at SPRÅK6200 er et fordypningsemne har nettstudentene grunnleggende norsk- eller engelskkunnskaper fra før. Likevel vil de syntaktiske trestrukturene vi bruker i språkanalysen for å forklare forskjeller mellom norsk og engelsk, være helt nytt territorium for mange. Så vi ser helt klart behovet for å kanskje bruke mer tid på dette neste gang vi har samling.

De ga også gode tilbakemeldinger på gjennomgangen av SRS og SmartBoard, som i høy grad var «hands-on»-basert. Disse studentene hadde brukt SmartBoard fra før, og var positive til å prøve ut SRS i klassene sine. En av lærerne ønsker å prøve ut SRS allerede uka etter samlingen. Vi i KOSEN gleder oss veldig til å høre hvordan det gikk! Deres erfaringer med SRS-en vil nemlig være utrolig nyttige for prosjektet. Derfor har vi bestemt at den ene obligatoriske oppgaven i SPRÅK6200 vil være å gjennomføre en SRS-sekvens (evt. SmartBoard-opplegg) og deretter blogge om forberedelse, gjennomføring og refleksjoner rundt den aktuelle IKT-bruken i undervisningen. På den måten får vi virkelig utnyttet disse lærerne maksimalt 🙂 (Vi skal ikke se bort i fra at lærerne selv vil sette pris på en slik obligatorisk oppgave, heller…)

Vi diskuterte litt rundt utfordringer i bruk av SRS i klasserommet, og for den ene læreren var det tilgangen til PC-er som var det største hinderet i å bruke SRS. Denne læreren jobbet på barneskolen, og her må barna inn på en egen liten PC-sal. På PC-salen var det heller ingen projektør som kunne vise resultatet for elevene. Når elevene må flyttes inn til et eget rom for å bruke SRS, blir målet om å integrere SRS som en naturlig del av undervisningen vanskelig. Hvis denne læreren skal bruke SRS, må hele timen foregå på denne PC-salen, og det er kanskje ikke optimalt for det resterende innholdet i den aktuelle skoletimen. Enn så lenge virker det som de praktiske forutsetningene for å bruke SRS i barneskolen ikke er tilstede, men samtidig var denne læreren helt klar på at SRS absolutt ville være et nyttig IKT-verktøy i barneskolen. Å gjøre «real-time» spørreundersøkelser i klasserommet for å sjekke hva elevene har fått med seg av f.eks. ukas læringsmål var like aktuelt i barneskolen som på ungdomskolen/vgs. Vi diskutert litt hvor langt ned på trinnene det vil være mulig å bruke SRS, og her trodde læreren at det ikke var umulig å gjøre dette med elevene helt ned på 2. trinn.

Videre kom det fram fra begge lærerne at de gjerne ville ha hatt tilgang til hvilke elever som hadde svart hva på SRS i ettertid (selv om klassen ikke fikk se hvem som hadde svart hva). Oppnåelse av læringsmål skal knyttes til hver enkelt elev på barne- og ungdomsskolen. Å få resultatet for hele klassen ved hjelp av SRS var vel og bra, men da må man som lærere i tillegg ha «lekseprøver», «ukesum» eller annen dokumentasjon som sier noe om enkeltelevens kunnskap. Lærerne ønsket derfor at resultatene fra SRS også kunne spores tilbake til hver enkelt elev, og dermed kunne brukes i dokumentasjon av oppnådde læringsmål for enkelt elever. På den måten ville man «slå to fluer i en smekk», mente de. En innsigelse mot å koble enkeltelevers navn til SRS-resultatene er selvfølgelig at elevene kanskje da i større grad vil prøve å «jukse» i SRS-en ved å f.eks. spørre sidemannen om riktig svar, eller å la være å svare. Anonymiteten er kanskje det mange elever setter mest pris på med SRS-bruk?

Presentasjoner om SRS på NKUL

Her er lenken til en presentasjon på NKUL i dag som Alex Strømme holdt, og temaet var Studentresponssystem.

Respons og vurdering – fra papir til mobil. Alex Strømme, NTNU.

 

Kort om studentresponssystem (SRS)

Her er et lite sammendrag av det vi lærte på SRS-kurset sist uke. Jeg oppfordrer mine kollegaer til å korrigere meg om de ser eventuelle feil, eller skrive mer om de har noe å tilføye:)

HVA ER STUDENTRESPONSSYSTEM (SRS)?

Studentresponssystem er en type trådløs teknologi som kan brukes i et hvert undervisningsrom, forutsatt at alle elevene har en nettleser. Nettleser kan være en bærbar PC/MAC, Ipad, smarttelefon eller Ipod. Med dette systemet kan læreren fremme respons, kommunikasjon og interaksjon i klasserommet.

HVORDAN KAN SRS BRUKES?

SRS kan tas i bruk i både tradisjonell klasseromsundervisning og i nettbasert undervisning. Programmet må installeres på lærerens datamaskin og elevenes nettlesere i forkant av undervisningen.

SRS kan for eksempel brukes på følgende måte: I siste del av en undervisningstime kan læreren ved bruk av SRS undersøke om elevene har forstått stoffet som er gjennomgått ved å stille et spørsmål eller en problemstilling der de får flere svaralternativer, hvorav ett eller flere er korrekte. Elevene kan få noen minutter på å drøfte spørsmålet/problemstillingen og de ulike svaralternativene i grupper. Deretter kjører læreren avstemming, og elevene avgir sin stemme ved å bruke nettleseren.  Når læreren kjører avstemming, setter han på en nedtellingsknapp med ”tikk-takk”-lyd på sin maskin, slik at elevene har kontroll på tiden de har til rådighet. Nedtellingstiden kan justeres etter behov og type problemstilling/spørsmål. Standard nedtelling er 20 sekunder. Når elevene avgir sin stemme, går svarene gjennom serveren til lærerens datamaskin.  Etter at avstemmingen er gjort, viser læreren svarresultatet på et histogram på tavla, for så å komme med en forklaring.  For at læringsutbyttet skal være maksimalt, er det viktig å lage gode spørsmål. Ikke minst er det viktig at læreren har satt seg godt inn i problemstillingen for å kunne gi god forklaring på hvorfor de riktige svarene er korrekte og hvorfor de andre alternativene ikke er det. Det er altså avgjørende at læreren er godt forberedt til undervisningstimen. Elevene gjennomskuer læreren raskt om hun/han ikke klarer å gi gode nok forklaringer på de ulike svaralternativene.

En annen måte å finne ut om elevene har lært noe av stoffet som er gjennomgått i undervisningstimen, er å stille samme spørsmål i begynnelsen og i slutten av timen. Svarfordelingen vil etter all sannsynlighet være ulik fra første til andre gang man stiller spørsmålet. Det forventes da at et høyere antall elever stemmer på riktig svar  i den andre runden enn i den første spørrerunden.

Vi hadde et innspill til måten spørsmål og svaralternativ blir presentert. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å presentere spørsmålet først, slik at elevene fokuserer på dette og  tenker godt gjennom problemstillingen, før de får svaralternativene. Dersom de får begge deler presentert samtidig, slik det ble gjort på kurset, kan man fort henge seg opp i svaralternativene og ikke så mye på hva det egentlig spørres om.

Fordelene med bruken av SRS er at alle elevene deltar og gir respons på samme tid. HIST har gjennomført undersøkelser på hvilke erfaringer studentene deres har gjort ved bruk av SRS. Resultatene viser blant annet at SRS bidrar til økt forståelse av pensum. Framfor alt har de stort læringsutbytte av at læreren forklarer hvilket svar som er riktig og hvorfor. Dessuten sier de at det å drøfte problemstillingen med sine medstudenter før de avgir svar, bidrar til økt engasjement og mer aktiv læring.