Video av vår presentasjon på NUVs høstkonferanse 17.-18. sept

I og med at alle foredragene på NUVs høstkonferanse ble filmet, kan dere se vår presentasjon av KOSEN-prosjektet her som video!

Reklamer

KOSEN på Norgesuniversitetets høstkonferanse 17.-18. sept. 2012

KOSEN er på Norgesuniversitetets høstkonferanse, og her finner du årets konferanseprogram. Vi har hatt en innholdsrik dag i dag, 17. september, og vi vil komme tilbake til flere detaljer rundt det vi har sett, hørt og opplevd i dag. Men i mens vil vi presentere dette stemningsbildet fra konferansemiddagen på Ølhallen 🙂

KOS1ISBJØRN: Helene Norbeck, Helene Hauge, Heidi Brøseth

Filformat, filming, mediasite og podcast

I denne uka har vi lært oss litt av hvert når det gjelder tekniske finurligheter.

For det første har vi lært at videoer som blir filmet i Mediasite-format ikke kan konverteres til podcaster i ettertid. Det betyr at alle som skal filme for podcasting ved MMS først signere DETTE skjemaet.  Hvis skjemaet ikke er signert før filming, så har podcast-toget gått. Heldigvis oppdaget vi dette rett etter at de to første videoene ble filmet. Uheldigvis må Tor Åfarli filme sine to første forelesninger på nytt dersom vi skal få dem podcastet. Heldigvis har Tor sagt seg villig til å gjøre dette seinere i semesteret.

Det andre vi har lært denne uka er at bestillinger, som man sender til et multimediesenter, ikke nødvendigvis blir lest så grundig… I går ble det oppdaget at vår bestilling som gjaldt filming av opplæring i SmartBoard, ikke var tatt høyde for hos Multimediesenteret. De hadde rett og slett ingen SmartBoard i studio. Og ettersom vi skulle filme for podcasting, som «krever utrolig mye utstyr», kunne de heller ikke ta med seg filmutstyret sitt ut til en SmartBoard et annet sted. Ettersom vi skulle filme dagen etter (dvs. i dag), skulle de prøve å skaffe en SmartBoard i løpet av dagen, men det lot seg ikke gjøre. Knut Bjørkli fra HiST mente at Smart Podium, som de hadde på Multimediesenteret, var et OK alternativ. Smart Podium er i følge Knut en «mini-SMART Board» som virker på essensielt samme måte, i hvert fall med tanke på bruken av SMART Notebook. Og ettersom Knut er vår ekspert på SmartBoard og SmartNotebook, stoler vi på ham.

Videre har vi lært at videoer som skal vise hva som skjer på en skjerm, f.eks. når Knut skal vise hva som foregår på Smart Podium, så er ikke mediasite-filer et bra format. Videoer som viser skjerm (og ikke f.eks. PowerPoint) gjør seg absolutt best i podcast-format. Ja, faktisk er det slik, i følge Multimediesenteret, at videoene som viser ting som skjer på skjerm, vil bli dårlige i mediasite at vi kommer til å få klager fra studentene dersom vi publiserer dem der. Her er det altså bare podcast-format som gjelder…. Og når ekspertisen sier at vi ikke bør publisere videoene til Knut i mediasite, men heller legge dem ut som podcast, så hører vi på dem. I følge MMS ville detet ikke ha noen konsekvenser for studentene. Det eneste vi må gjøre studentene oppmerksomme på, er at Knuts forelesninger bare finnes som podcast (og ikke i mediasite), mens de andre videoene finnes som både mediasite og podcast. Og grunnen er som nevnt at kvalitetet ville blitt for dårlig i mediasite.

Frivillig samling i Trondheim 30.-31. august for SPRÅK6200

30.-31. august arrangerte Helene Hauge, Helene Norbeck og Heidi Brøseth frivillig samling for nettstudentene på SPRÅK6200. Samlingen ble gjennomført på Dragvoll, møterommet INL. Programmet for disse dagene var som følger:

10.00-10.15 Velkommen! Kaffe med noe å bite i
10.15-10.45 Introduksjon til emnet Sammenliknende språkanalyse i norsk og engelsk
10.45-11.30 Studentaktivitet
11.30-12.30 Felles lunsj med lærerne i kantinen på Dragvoll. Det er ikke nødvendig å ta med seg matpakke.
12.30-15.00 Opplæring i Student respons system (SRS) og Smartboard v/ Knut Bjørkli, HIST
9.00-9.30 Diskusjon
9.30-10.15 Hands-on trening i SRS  og smartboard med faglig fokus
10.15-10.30 Kaffe
10.30-12.00 Introduksjon til setningsanalyse
Evaluering

Tilbakemeldingen fra studentene var i all hovedsak positive. De var fornøyde både med innholdet (SRS, SmartBoard og introduksjon til setningsanalyse). De ga uttrykk for at det ville være bedre at Introduksjon til setningsanalyse kom på Dag 1, slik at de kunne jobbe med dette på egen hånd til Dag 2, og at det på Dag 2 ble satt av tid til gjennomgang av de setningene som de hadde fått i oppgave å analysere. Vi er helt enig i kommentaren, og neste gang kommer vi til å bytte om på rekkefølgen. I og med at SPRÅK6200 er et fordypningsemne har nettstudentene grunnleggende norsk- eller engelskkunnskaper fra før. Likevel vil de syntaktiske trestrukturene vi bruker i språkanalysen for å forklare forskjeller mellom norsk og engelsk, være helt nytt territorium for mange. Så vi ser helt klart behovet for å kanskje bruke mer tid på dette neste gang vi har samling.

De ga også gode tilbakemeldinger på gjennomgangen av SRS og SmartBoard, som i høy grad var «hands-on»-basert. Disse studentene hadde brukt SmartBoard fra før, og var positive til å prøve ut SRS i klassene sine. En av lærerne ønsker å prøve ut SRS allerede uka etter samlingen. Vi i KOSEN gleder oss veldig til å høre hvordan det gikk! Deres erfaringer med SRS-en vil nemlig være utrolig nyttige for prosjektet. Derfor har vi bestemt at den ene obligatoriske oppgaven i SPRÅK6200 vil være å gjennomføre en SRS-sekvens (evt. SmartBoard-opplegg) og deretter blogge om forberedelse, gjennomføring og refleksjoner rundt den aktuelle IKT-bruken i undervisningen. På den måten får vi virkelig utnyttet disse lærerne maksimalt 🙂 (Vi skal ikke se bort i fra at lærerne selv vil sette pris på en slik obligatorisk oppgave, heller…)

Vi diskuterte litt rundt utfordringer i bruk av SRS i klasserommet, og for den ene læreren var det tilgangen til PC-er som var det største hinderet i å bruke SRS. Denne læreren jobbet på barneskolen, og her må barna inn på en egen liten PC-sal. På PC-salen var det heller ingen projektør som kunne vise resultatet for elevene. Når elevene må flyttes inn til et eget rom for å bruke SRS, blir målet om å integrere SRS som en naturlig del av undervisningen vanskelig. Hvis denne læreren skal bruke SRS, må hele timen foregå på denne PC-salen, og det er kanskje ikke optimalt for det resterende innholdet i den aktuelle skoletimen. Enn så lenge virker det som de praktiske forutsetningene for å bruke SRS i barneskolen ikke er tilstede, men samtidig var denne læreren helt klar på at SRS absolutt ville være et nyttig IKT-verktøy i barneskolen. Å gjøre «real-time» spørreundersøkelser i klasserommet for å sjekke hva elevene har fått med seg av f.eks. ukas læringsmål var like aktuelt i barneskolen som på ungdomskolen/vgs. Vi diskutert litt hvor langt ned på trinnene det vil være mulig å bruke SRS, og her trodde læreren at det ikke var umulig å gjøre dette med elevene helt ned på 2. trinn.

Videre kom det fram fra begge lærerne at de gjerne ville ha hatt tilgang til hvilke elever som hadde svart hva på SRS i ettertid (selv om klassen ikke fikk se hvem som hadde svart hva). Oppnåelse av læringsmål skal knyttes til hver enkelt elev på barne- og ungdomsskolen. Å få resultatet for hele klassen ved hjelp av SRS var vel og bra, men da må man som lærere i tillegg ha «lekseprøver», «ukesum» eller annen dokumentasjon som sier noe om enkeltelevens kunnskap. Lærerne ønsket derfor at resultatene fra SRS også kunne spores tilbake til hver enkelt elev, og dermed kunne brukes i dokumentasjon av oppnådde læringsmål for enkelt elever. På den måten ville man «slå to fluer i en smekk», mente de. En innsigelse mot å koble enkeltelevers navn til SRS-resultatene er selvfølgelig at elevene kanskje da i større grad vil prøve å «jukse» i SRS-en ved å f.eks. spørre sidemannen om riktig svar, eller å la være å svare. Anonymiteten er kanskje det mange elever setter mest pris på med SRS-bruk?

Pangstart for KOSEN høst 2012

Da er sommerferien over for denne gang, og KOSEN-arbeidet er i gang for fullt. Vi startet allerede 6. august med det siste av de faglige seminarene hvor Tor Anders Åfarli presenterte den siste bolken av det språkfaglige innholdet. Øvrig medvirkende var: Helene Hauge, Heidi Brøseth og Kristin M. Eide.

Det har vært litt vanskelig å komme seg inn i varmen hos Multimediesenteret i år. (Det er sikkert flere ved NTNU som har oppdaget videoforelesningens mange fordeler…) Men hvis alt går etter booking-skjemaet, så vil forelesningene til SPRÅK6200 bli tilgjengelig for studentene i suksessiv og riktig tid utover i semesteret.

KOSEN har også mast seg med på Norgesuniversitetets høstkonferanse. Der tar vi sikte på å presentere det vi mener er de viktigste resultatene fra KOSEN-prosjektet (så langt).

I dagene framover skal vi organisere og planlegge samling for studentene på SPRÅK6200. Samlingen skal finne sted 30.-31. august.

Dessverre har ikke søkertallene til SPRÅK6200 vært så bra som vi kanskje håpet på, men vi satser på at nettundervisning er et marked i vekst, og at det etter hvert vil bli mer etterspørsel etter fordypningsemner på nett.

 

EDEN 9. juni del II

Avslutningssesjon
1. Connected Minds: Is Technology Really Transforming Students’ Expectations? (Francesc Pedro, UNESCO, Frankrike): Foredraget tok for seg to vanlige antakelser 1) dagens studenter har annerledes forventninger til læring på grunn av digitale media, og 2) høyere utdannelse må derfor endre seg dramatisk for å kunne møte forventningene som dagens studenter har til læring. Kort fortalt brukte Pedro foredraget til å vise at bildet kanskje ikke er like entydig som man skulle tro. Ja, studentene bruker mye digitale media, men de bruker det først og fremst for å holde kontakt med andre/være sosial, og studentene er «realistiske» når det gjelder hvor mye digitale media som skal finnes i høyere utdanning. I tillegg viser undersøkelser at aktiviteten «jobbe foran PC-en» kommer på 4. plass når elevene selv skal fortelle hvordan de ønsker å lære på skolen. På 1. kommer «i grupper», 2. plass kommer «ved å gjøre praktiske oppgaver» og på 2. plass «med venner». Så konklusjonen er vel delvis at høyere utdanning kanskje ikke trenger å endre seg dramatisk, likevel…

2. Grandma, may I use your IPad, please? Openness, Friendliness and Collaboration between Generations (Ingeborg Bø, Norge): Ingeborg snakket om at det er mulig å like og bruke teknologi selv om man tilhører forskjellige generasjoner. Men foredraget fokuserte på at man bør satse på teknologiopplæring og tilgjengelighet for den aldrende generasjonen.

3. Bridging the Gap between Generations: A Medical Education Framework (Maria A. Ferreira, Portugal): Dette var nok en viktig dame som var invitert mer på grunn av stilling enn på grunn av sin kunnskap om e-læring….Foredraget gikk med til å snakke om et nettkurs som var laget innenfor medisin (både for Portugal og Angola). Og (som vanlig) var konklusjonen at nettstudiet var veldig nyttig.

Så skulle Morten F. Paulsen ønske velkommen til neste års konferanse i Oslo, og avsløre hva som skulle være hovedtema. Og det er motivasjon og glede i læring. Og da skal KOSEN definitivt presentere noe fra prosjektet sitt!!! 🙂

Og her er lenka til EDEN 2013 i Oslo: http://www.eden-online.org/eden-events/2013-annual-conference.html

EDEN 9. juni del I

Lørdag 9. juni
1. WORKSHOP The Future of Digital Creation and its Impact on Educational Innovation: Five Live Demonstations of Simple and Cutting Edge Digitale Creation Technologies with Educational Impact on the Next Five Years (Andre Genesini m.fl. fra Brasil): Denne workshop-en har sin egen gruppe på Facebook: EDEN 2012 The Future of Digitale Publishing, så her er det bare å gå inn og ta en titt. Ellers kan vi vel kanskje si litt diplomatisk at workshop-en var litt lite strukturert, og vanskelig å henge med på. I workshop-en skulle man ha med seg sin egen IPad, og få testet ut forskjellige «smarte» teknologier til bruk i undervisningen. Blant annet trakk de fram NearPod; en app som gjør at læreren bestemmer hva som skal vises/gjøres på (overvåke?) Ipad-en til elevene (I NearPad var det også en funksjon som lignet veldig på SRS…). Videre tok de for seg bruk av Adobe som kan brukes for å lage egne (multimodale) lærebøker, som kan blant annet kan inkludere «wonderful 3d models» fra Sketchup Google 3d warehouse. (Andre Genesini hadde til og med laget en instruksjonsvideo om hvordan man kan bruke Adobe for å lage egne lærebøker, men det har ikke lyktes med å spore opp denne videoen…) Lærebøkene kunne deretter legges fritt tilgjengelig på IBooks…  Vi fikk også «namedroppet» følgende: IAnnotate, FlipBoard, muligheter for ulike «virtual Field trips» (her finner du en samling med lenker til ulike virtuelle turer), Google maps og Windows Connect (puh!). I tillegg ble (selvfølgelig) Facebook, Twitter og andre sosiale medier nevnt som mulige IKT-verktøy i klasserommet.

Mye fancy-smancy her altså, men hele denne workshop-en fikk meg til å tenke på noe jeg hørte i et annet foredrag (tror det var Porvvo Campus): Der ble det nemlig understreket at det er utrolig viktig at det blir satt av tid og ressurser på institusjonene slik at de ansatte fikk anledning til å sette seg inn i teknologien som skal brukes. Det er ikke mangel på IKT-verktøy der ute som lærerne kan benytte seg av i undervisningen, men det er jo stort sett mangel på TID til å sette seg inn i teknologien som hindrer mange lærere/ansatte ved universitet/høyskole i å ta den i bruk. I hvert fall er det slik for meg… (Anekdote-tid: Bjørn Skår (UiO) fortalte at han hadde spist frokost på samme hotell som de 3 brasilianerne som holdt denne workshop-en, og under frokosten hadde de ikke vekslet et ord med hverandre; bare sittet rundt samme bord og holdt på med hver sin Ipad…)

Kaffepause: Anja, Helene H og Heidi

Sesjon H ICT Supported Learning: Methodology, Concept and Practice
1. Adopting Emerging Technologies: Bridging the Gap in Preparing Distance Educators for the 21th Century (Stella Porto m.fl. fra USA): Porto snakket veldig fort fordi hun hadde veldig mange lysbilder i PowerPoint-en sin, men selv om hun snakket stadig fortere, spesielt da hun fikk beskjed om at hennes tilmålte tid var ute: da snakker hun fort da! I bunn og grunn var dette en presentasjon som (i høy fart) tok for seg ALLE de teknologiske verktøy (fra forskjellige websider for studenter og alumnier til bruk av LMS og kontorstøttesystemer) som University of Maryland University College brukte for å organisere studentene sine. For min del ble informasjonsmengden for massiv til at jeg kan trekke fram hva som egentlig var poenget; bortsett fra at IKT er viktig for å kunne organisere studentene og studiene på en god måte, selvfølgelig…

2. Unexploited Opportunities of a New Form of «Coeducation» (Judit Videkine-Remenyi m.fl. fra Ungarn): Her hengte jeg meg kanskje litt mye opp i PowerPoint-ens design og fargevalg:
..noe som tok litt fokus vekk fra innholdet, kan man si. Men jeg mener å huske at presentasjonen tok for seg generasjon X og generasjon Y, og hvilke faktorer disse to generasjonene vurderte som viktig i sin læring. Hovedpoenget som jeg sitter (vagt) igjen med, er at generasjonene er litt forskjellige, og litt like. Og det som begge generasjonene var enige om, var at LÆREREN var viktig for deres læring. Men hvordan det jeg husker fra denne presentasjonen, henger sammen med foredragets tittel, er ikke så klokkeklart, må jeg innrømme. Jeg håper abstract-et til foredraget dukker opp på EDENs hjemmesider, slik at jeg kan huske det jeg har glemt…

3. I-Space – Learning by Developing Across Organizations, Educations and Generations (Karin J. Bryderup m.fl. fra Danmark): I dette foredraget fikk vi presentert «learning by developing (LbD)» som gikk ut på at ansatte, brukergrupper, forsker, forelesere, tekniske utviklere m.fl. jobbet sammen i såkalte «open learning labs (OLL)» hvor de (i dette tilfellet) utviklet tekniske duppeditter for å aktivisere personer med ulike mentale funksjonshemminger. De hadde blant annet utviklet en prototype-«hund» som laget lyd og som brukerne måtte trykke på, og deretter hadde de utviklet en prototype-«satelittkoffert» som var mer fleksibel og som kunne brukes ute. Det som var spennende med dette prosjektet var at studentene (fra 3 ulike bachelorprogram) ble tatt med som likeverdige prosjektmedarbeidere, og at brukergruppa ble sett på som en stor ressurs i utviklingen. Det viste seg at de funksjonshemmede hadde klare tilbakemeldinger om hva som var bra og hva som ikke var så bra (feil lyd, for høy lyd, etc.) med duppedittene. Dette prosjektet fra Danmark minnet litt om Eksperter i Team (EiT) ved NTNU, bortsett fra at de ansatte ved Lillebælt er mye mer involvert i prosjektet, og at de duppedittene som ble utviklet i Lillebælt-prosjektet, er litt kulere enn sluttrapporten som EiT-studentene skriver…

4. The Challenges for Mature Life-Long Learners: Insights from Video Diaries of First-Time Distance Students (Mark Brown m.fl. fra Australia): I dette foredraget fikk vi høre om en undersøkelse som lot nettstudentenes stemme komme til orde i debatten omkring livet som nettstudent. Nettstudentene fikk i oppdrag å bruke videodagbok hvor de fortalte om hvordan det artet seg i studiet, om motivasjon, ja, studentene fikk selv bestemme hva de skulle snakke om, ergo termen «videodagbok«. Ofte blir nettundervisning fremhevet som fleksibelt (når du vil) og praktisk (hvor du vil), men videodagbøkene viste at nettstudentene slet med å kombinere studiene med familie og (ofte) jobb i tillegg, pluss motivasjonsproblemer (og i utgangspunktet var jo dette motiverte studenter!) Brown siterte en av studentene som hadde sagt at «Life gets in the way», og det er nok dette som mange nettstudenter opplever. Forslag som kunne hjelpe studentene litt på vei var først og fremst å gjøre det eksplisitt for studentene hva som kreves for å være en god nettstudent, og også at hjelpefunksjoner (for de som ikke er kyndige datebrukere) er lett tilgjengelig når nettstudentene trenger hjelp, gjerne som en del av studieopplegget.

EDEN 8. juni

FREDAG 8. JUNI
Sesjon D ICT Supported Learning: Methodology and Theoretical Perspective
1. Learning by Remixing: Supporting the Development og Scientific Multimodal Literacy in the New Media Age (Ole C. Brudvik fra Norge): Foredraget tok for seg hvordan elever på videregående forholdt seg til oppgaver i skolen som går ut på at de skal finne informasjon om et gitt tema (ofte vha internett), og deretter lage et eller annen produkt (PowerPoint, plakat eller lignende). Elevene skal med andre ord ta noe som allerede eksisterer (bilder, tekst, kunnskap) og remixe det til et eget produkt. Spørsmålet er hvordan elevene løser en slik oppgave. Brudsviks undersøkelser viste at elevene fordelte seg i ulike typer:

  • Superficial engagers: de elevene som søkte etter temaet på internett og bare klippet ut det de fant (tekst/bilder) på den første nettsiden og limte det inn i PowerPoint-en. Majoriteten av elevene tilhørte denne kategorien.
  • Seekers: de elevene som brukte all tiden til å søke og søke etter informasjon på internett, og som aldri kom i gang med å lage PowerPoint-en.
  • Evaluating Constructers: de elevene som brukte mest tid på å utforme selve PowerPoint-en.

Elevene er med andre ord ikke særlig gode til å finne, vurdere og remixe den informasjonen/bildene som de finner på nettet, og konklusjonen er at elevene trenger hjelp (=konkret undervisning fra læreren) i hvordan de skal gå fram for å finne, vurdere og remixe innhold de finner på nettet, inn i sitt eget produkt. Ikke uventet er det slik at «klipp-og-lim» ikke fremmer særlig læring, og Brudvik vil i sin avhandling komme med et forslag til en pedagogisk modell for læring ved hjelp av remixing.

2. Interaction Equivalency Theorem and Design of Online Courses – A preliminary Research Proposal Approach (Pedro B. Cabral fra Portugal): Foredraget handlet om hvordan interaksjon mellom a) Student-Innhold, b) Student-Student og b) Student-Lærer på best mulig måte burde være balansert i et nettkurs. Cabral hadde satt opp ulike undervisningsopplegg som «vektet» disse relasjonene ulikt, men dessverre hadde han ikke rukket å gjennomføre disse forsøkene ennå, så han hadde ingen resultater å vise til….

3. The Cognitive Paradigm of Education for the Information Society: Models, Competences and Cognitive Gaps (Irina Smirnova fra Russland): Dette var (for meg) et litt vanskelig foredrag å få dreisen på… Det var mange modeller (PNC MEP Spiral) og termer (Subjects og Actors) som gikk svusj over hodet på meg. Men NOE fikk jeg da ut av foredraget til den myndige, russiske damen: det er viktig å lære studentene kritisk tekning. Vanskelig å ikke være enig med henne i det…

Helene H, Anja og Heidi nyter (nok) en fantastisk EDEN-lunsj

Sesjon F Quality and Assessment
1. Lifelong Learning and the Development of a Critical Technology in Higher Education (Antonella Poce m.fl. fra Italia): I dette foredraget fikk vi høre om en undersøkelse av hvorvidt/hvordan nettundervisning kan brukes for å oppøve studentenes evne til kritisk tenkning. Nettmodulen het Critical thinking skills and reading of the classics, og etter å ha gjennomgått denne nettmodulen fikk studentene blant annet i oppgave å skrive et essay. Forskerne hadde blant annet gjort en innholdsanalyse (content analysis) av essayene (ved hjelp av en variant modellen fra Newman, Webb og Cochrane (1997)), og foredraget fokuserte på: «why content analysis is considered a valid and reliable technique in the assessment of critical thinking skills and how the procedure was used in the [Critical thinking skills and reading of the classics] project«. Jeg er ikke kjent med modellen til Newman, Webb og Cochrane, men referansen er antakeligvis til en artikkel Evaluating the Quality of Learning in Computer Supported Co-Operative Learning (kun abstract)  i Journal of the American Society for Information Science.

2. Designing for Online Dialogue and Reflection aming Adult Students in Collaborative Online Learning Environment – What is the Success Formula? (Anne Mette Bjørgen m.fl. fra Norge): Her fikk vi høre om erfaringer fra to nettmoduler innenfor helsevitenskap; den ene nettmodulen handlet om videreutdanning av helsepersonell/ansatte i skolevesenet i temaet spilleavhengighet. Nettmodulen gjorde bruk av filmsnutter (med profesjonelle skuespillere) for å sette lys på hvordan spilleavhengighet arter seg og påvirker omgivelsene til den som er rammet. Filmene var ment å danne utgangspunkt for diskusjon/refleksjon hos EVU-studentene. Etter å ha testet ut disse nettstudiene, var det én ting som de ville trekke fram som særdeles viktig: «structure, structure, structure«. Med andre ord, nettstudium var NØDT til å være godt organiserte og strukturerte for at de skulle fungere.

3. ICT Enhanced Learning – Benefints and Didactic Challenges in a Language and Communication Course for Adult Immigrants (Kari Mari Jonsmoen m.fl. fra Norge): Jonsmoen presenterte et studietilbud (Language and communication for education and work) som har blitt etablert i Norge for utlendinger som har gjennomført nivå 3 i norsk (og således formelt sett er kvalifisert til å studere/jobbe i Norge), men som likevel føler at de mangler språkkunnskapene de trenger for å fungere i det norske arbeidslivet. Emnet var organisert som en blanding mellom nett og fysiske samlinger. På nettet fikk studentene trening i språkferdigheter blant annet gjennom å presentere seg selv (noe som også er essensielt å kunne i arbeidslivet/når man søker jobb). Studentene brukte både blogg og digitale fortellinger på nett i sitt arbeid med det norske språket mellom samlingene. Undersøkelsen omfattet også de ansatte som ble satt til å undervise i dette emnet. De ansatte hadde ikke brukt særlig mye IKT i undervisningen tidligere, og undersøkelsen viste at de var lunkne til å bruke dette. Jeg synes å huske at de ansatte sa at de heller ville ha hatt flere fysiske samlinger med studentene enn å bruke tid på nettet. Studentene derimot var mer positive til bruk av IKT i mellom de fysiske samlingene.

4. Podcasting – closing gaps between learning and technology (Cristina A. Aguiar fra Portugal): I dette foredraget fikk vi høre om bruk av podcast i et emne i genetikk og evolusjon ved Universidade do Monho. (Her ble det også referert til en artikkel: Taxonomy of Podcast and its application to higher education (2009)  av Carvalho et al. som det kanskje kan være verdt å sjekke ut…) Det undersøkelsen viste var at studentene skilte mellom bruk av PC og telefon. PC ble brukt til studier og jobb, mens telefonen ble brukt til underholdning og fritidsaktiviteter. Man skulle kanskje tro at studentene ville benytte seg av den friheten som podcast legger opp til, nemlig at du kan lytte/se/studere når som helst, hvor som helst, ikke ble benyttet. Studentene lyttet til podcastene via PC, og de gjorde ikke noe annet samtidig. Studentene var i all hovedsak positive til bruk av podcast i undervisninga.

Om kvelden var det omvisning og middag i portvinshuset Ferreira:

Her ligger altså portvinen og godgjør seg…

Helene H, Anja og Helene N i Ferreira-kjelleren

Konferansemiddag 1

Konferansemiddag 2

EDEN 2012 6.-7. juni

EDEN er en forkortelse for European Distance and e-learning network. I følge EDENs webside er formålet med nettverket: «to share knowledge and improve understanding amongst professionals in distance and e-learning and to promote policy and practice across the whole of Europe and beyond«. EDEN ble opprettet i 1991, og har siden den gang hatt årlige møter/konferanser rundt om i Europa. I år var den årlige konferansen i Porto (Portugal). KOSEN-delegasjonen dro til EDEN for å få inspirasjon og nyttige tips til hvordan vi skal lage et best mulig nettstudium, samt knytte kontakter innenfor fagfeltet e-læring og nettundervisning. Årets tema for konferansen var «Open learning generations – closing the gap from generation «Y» to the mature lifelong learners«. Det var over 150 presentasjoner i løpet av konferansen, og det som følger i resten av denne bloggen er (i grove trekk) de presentasjonene som jeg fikk med meg.

ONSDAG 6. JUNI:
En behagelig konferansedag: registering og «Welcome Cocktail»…

Helene H, Anja og Helene N

TORSDAG 7. JUNI
Sesjon A Learner Characteristics, Needs and Perceptions:
1. Learner Characteristics in Online Distance Education ( Joachim Stöter m.fl. fra Tyskland): Nettstudentene har tradisjonelt sett vært karakterisert som NTS (non-traditional student) fordi de ikke «ligner» på de tradisjonelle studentene når det gjelder en del karakteristikker. NTS karakteriseres ved at de er eldre enn de tradisjonelle studentene, de har ofte familie, de studerer deltid og jobber ofte ved siden av. I tillegg har de ofte yrkeserfaring. (Disse karakteristikkene har, eller bør ha, innvirkning på hvordan nettundervisningen foregår.) Den tradisjonelle studenten, på sin side, er ofte ganske ung, har ikke familieforpliktelser, er fulltidsstudent og har lite yrkeserfaring. MEN nyere undersøkelser viser at de «tradisjonelle» studentene ligner mer og mer på de ikke-tradisjonelle studentene (NTS) mht. disse karakteristikkene. Hovedbudskapet i foredraget var at den kunnskapen og de nettstudiene vi utvikler, vil være særdeles nyttig OGSÅ for å ta vare på de kommende generasjoner av «tradisjonelle» studenter (som vil være mer og mer NTS). Og så avslutter jeg med avslutningen fra foredraget: «flexible learning (online distance learning) are KEY to Lifelong Learning«.

2. Students’ and Teachers’ Perceptions of an Innovative Blended Learning Environment – Case Porvoo Campus (Kitte Marttinen m.fl. fra Finland): Her fikk vi en presentasjon av en moderne høyskole i Finland. I følge foredragsholderen ble ideene omkring problembasert læring og bruk av IKT i læring og undervisning inkludert allerede i byggefasen av Porvoo Campus. De har også utviklet et eget LMS som heter LeaP som var skreddersydd for oppfølging av prosjekter og elever på Porvoo.

3. Perceptions of Progress: Learning Analytics and social learning behaviours (Deborah Everhart fra USA): Jeg kjenner ikke til den norske termen for «learning analytics», men la oss kalle det «læreanalyse». Poenget er at «læreanalyse» inkluderer et arsenal av ulike IKT-verktøy som kan «måle» hvorvidt DU som student holder oppe arbeidsmengden og innsatsen som skal til, i det studiet som du holder på med (RescueTime, Check my Activity). Dette gjør studentene mer bevisst på hvordan de ligger an i studiene sine, slik at eksamen ikke kommer som julekvelden på kjerringa. Everhart sa også  «læreanalyse-verktøyene» kan kombineres med ulike «belønningssystemer» (goal-oriented visualisation) blant annet vha. Mozilla Open Badges, noe som kunne virke motiverende på en del studenter. Selv om man i utgangspunktet tror at læreanalyse og ulike belønningssystemer for «utførte oppgaver», så mente Everhart at det også kunne brukes for å utvikle samarbeid mellom elever/studenter, dvs. at man registerer og belønner samarbeid.

Sesjon B Learner Characteristics, Needs and Perceptions:
I utgangspunktet var det 4 foredrag, men bare to foredragsholdere møtte opp, og det var kanskje de som IKKE var så interessante….
1. Designing Sustainable Online Education Environments: A Department Perspective (Tor Söderström m.fl. fra Sverige): Foredraget var en gjennomgang av hvordan universitetet i Umeå fra 2005 til 2010 har bygd ut nettstudiene sine fra ett til «a battery of online courses». Hovedpoenget i presentasjonen var at det har IKKE vært lett, men at suksessfaktoren har vært at de har utviklet sitt eget LMS i Moodle. (Men jeg tror ikke NTNU ville like at vi i KOSEN skippet it’s learning, og laget vårt eget LMS, gitt….)

2. Readiness of Students to use mobile technologies for learning at Eurasian National University (Daniyar Sapargaliyey fra Kasakhstan): Artig å høre hvordan det står til med mobilbruken hos studenter i Kasakhstan 🙂 Visste du at bare 5 % av studentene i Kasakhstan har smart-telefoner? Og BlueTooth er mer vanlig å bruke en Wi-Fi? Ikke? Vel, nå vet du det! Studentene er interessert i å få diverse studierelaterte ting på mobilen, men problemet er at de ansatte ved  Eurasian National University IKKE har noen som helst interesse av å bruke mobil i undervisninga.

Sesjon C WORKSHOP
How can We Move Beyond Recorded Lectures (Sylvia Moes; Nederland og Clive Young; England): I løpet av denne workshop-en  fikk vi presentert mange ulike typer av nettundervisning, og så skulle vi i grupper prøve å inkorporere disse i et undervisningsopplegg som vi hadde valgt selv.

(Bakhodene til) Anja og Heidi i gruppearbeidet med å lage undervisningsopplegg for en ekskursjon til Roma for nettstudenter.

I tillegg fikk vi vite om et prosjekt som heter Rec:all (Recording and Augmenting Lectures for Learning) som er et: «transnational learning technology project that aims to research how lectures are currently being captured and used; to suggest learning designs for flexible and off-campus delivery; to review technical, pedagogical and legal issues and to produce practical guidelines to help teachers. (min utheving)». Prosjektet skal gå fram til 2013, og målet er (som uthevet over) å utvikle praktiske tips som skal hjelpe den enkelte lærer å bruke de ulike verktøyene som finnes for å lage fjernundervisningsopplegg. Jeg gleder meg til disse «practical guidelines» dukker opp på Rec:alls hjemmesider. Videre fikk vi en presentasjon av 10 ulike undervisning/læringsmetoder som kan brukes i fjernundervisning:

  • Weblecture (forelesning på nett)
  • Slidecast (kun lyd & f.eks. PowerPoint)
  • Studiobased Knowledge Clip (lyd, f.eks. PowerPoint og foreleser)
  • Screencast (mest brukt for å vise hvordan program o.l. virker. Camtasia brukes ofte til dette)
  • Enriched lecture (som Studiobased Knowledge Clip, men i tillegg er det lagt inn lenker)
  • Social tagging (studentene kan legge inn kommentarer på presentasjonen/forelesningen. VoiceThread kan brukes til dette.)
  • Enriched Lecture with task (forelesninger med innebygde oppgaver. MediaSite kan brukes.)
  • Tutorial (litt det samme som ScreenCast bortsett fra at denne er en slags liten videoforelesningssnutt.)
  • Webinar (som et seminar bortsett fra at det foregår på nett)
  • Virtual Classroom (undervisningen foregår «live»

Det blir interessant å følge med på hva som dukker opp på Rec:alls websider etter hvert!

«Historisk tilbakeblikk»: Faglig innhold og booking hos MMS – del 2

  • 21. mai hadde vi vårsemesterets siste presentasjon i seminarrekken hvor vi faglærerne i det nye nettstudiet har presentert det faglige innholdet for hverandre. Godt å være (nesten) ferdige med den biten; vi mangler bare en liten gjennomgang som vi skal ha helt i starten av august. Nå er det bare å ringe MMS og booke innspillingstid.
  • 22. mai: «Iiiiiik! MMS er fullbooket fram til høsten!!!» Men så ble vi enige om å ikke ha panikk og at det faktisk er tidsnok å spille inn videoforelesningene i begynnelsen av høstsemesteret. Undervisninga i nettemnet starter ikke før uke 35-36 uansett. Goood tid
  • Begynnelsen av juni: MMS har åpnet for booking, og vi regner med å ha alle reservasjonene for innspilling klare før vi tar ferie i juli.