EDEN 9. juni del I

Lørdag 9. juni
1. WORKSHOP The Future of Digital Creation and its Impact on Educational Innovation: Five Live Demonstations of Simple and Cutting Edge Digitale Creation Technologies with Educational Impact on the Next Five Years (Andre Genesini m.fl. fra Brasil): Denne workshop-en har sin egen gruppe på Facebook: EDEN 2012 The Future of Digitale Publishing, så her er det bare å gå inn og ta en titt. Ellers kan vi vel kanskje si litt diplomatisk at workshop-en var litt lite strukturert, og vanskelig å henge med på. I workshop-en skulle man ha med seg sin egen IPad, og få testet ut forskjellige «smarte» teknologier til bruk i undervisningen. Blant annet trakk de fram NearPod; en app som gjør at læreren bestemmer hva som skal vises/gjøres på (overvåke?) Ipad-en til elevene (I NearPad var det også en funksjon som lignet veldig på SRS…). Videre tok de for seg bruk av Adobe som kan brukes for å lage egne (multimodale) lærebøker, som kan blant annet kan inkludere «wonderful 3d models» fra Sketchup Google 3d warehouse. (Andre Genesini hadde til og med laget en instruksjonsvideo om hvordan man kan bruke Adobe for å lage egne lærebøker, men det har ikke lyktes med å spore opp denne videoen…) Lærebøkene kunne deretter legges fritt tilgjengelig på IBooks…  Vi fikk også «namedroppet» følgende: IAnnotate, FlipBoard, muligheter for ulike «virtual Field trips» (her finner du en samling med lenker til ulike virtuelle turer), Google maps og Windows Connect (puh!). I tillegg ble (selvfølgelig) Facebook, Twitter og andre sosiale medier nevnt som mulige IKT-verktøy i klasserommet.

Mye fancy-smancy her altså, men hele denne workshop-en fikk meg til å tenke på noe jeg hørte i et annet foredrag (tror det var Porvvo Campus): Der ble det nemlig understreket at det er utrolig viktig at det blir satt av tid og ressurser på institusjonene slik at de ansatte fikk anledning til å sette seg inn i teknologien som skal brukes. Det er ikke mangel på IKT-verktøy der ute som lærerne kan benytte seg av i undervisningen, men det er jo stort sett mangel på TID til å sette seg inn i teknologien som hindrer mange lærere/ansatte ved universitet/høyskole i å ta den i bruk. I hvert fall er det slik for meg… (Anekdote-tid: Bjørn Skår (UiO) fortalte at han hadde spist frokost på samme hotell som de 3 brasilianerne som holdt denne workshop-en, og under frokosten hadde de ikke vekslet et ord med hverandre; bare sittet rundt samme bord og holdt på med hver sin Ipad…)

Kaffepause: Anja, Helene H og Heidi

Sesjon H ICT Supported Learning: Methodology, Concept and Practice
1. Adopting Emerging Technologies: Bridging the Gap in Preparing Distance Educators for the 21th Century (Stella Porto m.fl. fra USA): Porto snakket veldig fort fordi hun hadde veldig mange lysbilder i PowerPoint-en sin, men selv om hun snakket stadig fortere, spesielt da hun fikk beskjed om at hennes tilmålte tid var ute: da snakker hun fort da! I bunn og grunn var dette en presentasjon som (i høy fart) tok for seg ALLE de teknologiske verktøy (fra forskjellige websider for studenter og alumnier til bruk av LMS og kontorstøttesystemer) som University of Maryland University College brukte for å organisere studentene sine. For min del ble informasjonsmengden for massiv til at jeg kan trekke fram hva som egentlig var poenget; bortsett fra at IKT er viktig for å kunne organisere studentene og studiene på en god måte, selvfølgelig…

2. Unexploited Opportunities of a New Form of «Coeducation» (Judit Videkine-Remenyi m.fl. fra Ungarn): Her hengte jeg meg kanskje litt mye opp i PowerPoint-ens design og fargevalg:
..noe som tok litt fokus vekk fra innholdet, kan man si. Men jeg mener å huske at presentasjonen tok for seg generasjon X og generasjon Y, og hvilke faktorer disse to generasjonene vurderte som viktig i sin læring. Hovedpoenget som jeg sitter (vagt) igjen med, er at generasjonene er litt forskjellige, og litt like. Og det som begge generasjonene var enige om, var at LÆREREN var viktig for deres læring. Men hvordan det jeg husker fra denne presentasjonen, henger sammen med foredragets tittel, er ikke så klokkeklart, må jeg innrømme. Jeg håper abstract-et til foredraget dukker opp på EDENs hjemmesider, slik at jeg kan huske det jeg har glemt…

3. I-Space – Learning by Developing Across Organizations, Educations and Generations (Karin J. Bryderup m.fl. fra Danmark): I dette foredraget fikk vi presentert «learning by developing (LbD)» som gikk ut på at ansatte, brukergrupper, forsker, forelesere, tekniske utviklere m.fl. jobbet sammen i såkalte «open learning labs (OLL)» hvor de (i dette tilfellet) utviklet tekniske duppeditter for å aktivisere personer med ulike mentale funksjonshemminger. De hadde blant annet utviklet en prototype-«hund» som laget lyd og som brukerne måtte trykke på, og deretter hadde de utviklet en prototype-«satelittkoffert» som var mer fleksibel og som kunne brukes ute. Det som var spennende med dette prosjektet var at studentene (fra 3 ulike bachelorprogram) ble tatt med som likeverdige prosjektmedarbeidere, og at brukergruppa ble sett på som en stor ressurs i utviklingen. Det viste seg at de funksjonshemmede hadde klare tilbakemeldinger om hva som var bra og hva som ikke var så bra (feil lyd, for høy lyd, etc.) med duppedittene. Dette prosjektet fra Danmark minnet litt om Eksperter i Team (EiT) ved NTNU, bortsett fra at de ansatte ved Lillebælt er mye mer involvert i prosjektet, og at de duppedittene som ble utviklet i Lillebælt-prosjektet, er litt kulere enn sluttrapporten som EiT-studentene skriver…

4. The Challenges for Mature Life-Long Learners: Insights from Video Diaries of First-Time Distance Students (Mark Brown m.fl. fra Australia): I dette foredraget fikk vi høre om en undersøkelse som lot nettstudentenes stemme komme til orde i debatten omkring livet som nettstudent. Nettstudentene fikk i oppdrag å bruke videodagbok hvor de fortalte om hvordan det artet seg i studiet, om motivasjon, ja, studentene fikk selv bestemme hva de skulle snakke om, ergo termen «videodagbok«. Ofte blir nettundervisning fremhevet som fleksibelt (når du vil) og praktisk (hvor du vil), men videodagbøkene viste at nettstudentene slet med å kombinere studiene med familie og (ofte) jobb i tillegg, pluss motivasjonsproblemer (og i utgangspunktet var jo dette motiverte studenter!) Brown siterte en av studentene som hadde sagt at «Life gets in the way», og det er nok dette som mange nettstudenter opplever. Forslag som kunne hjelpe studentene litt på vei var først og fremst å gjøre det eksplisitt for studentene hva som kreves for å være en god nettstudent, og også at hjelpefunksjoner (for de som ikke er kyndige datebrukere) er lett tilgjengelig når nettstudentene trenger hjelp, gjerne som en del av studieopplegget.

Reklamer

EDEN 8. juni

FREDAG 8. JUNI
Sesjon D ICT Supported Learning: Methodology and Theoretical Perspective
1. Learning by Remixing: Supporting the Development og Scientific Multimodal Literacy in the New Media Age (Ole C. Brudvik fra Norge): Foredraget tok for seg hvordan elever på videregående forholdt seg til oppgaver i skolen som går ut på at de skal finne informasjon om et gitt tema (ofte vha internett), og deretter lage et eller annen produkt (PowerPoint, plakat eller lignende). Elevene skal med andre ord ta noe som allerede eksisterer (bilder, tekst, kunnskap) og remixe det til et eget produkt. Spørsmålet er hvordan elevene løser en slik oppgave. Brudsviks undersøkelser viste at elevene fordelte seg i ulike typer:

  • Superficial engagers: de elevene som søkte etter temaet på internett og bare klippet ut det de fant (tekst/bilder) på den første nettsiden og limte det inn i PowerPoint-en. Majoriteten av elevene tilhørte denne kategorien.
  • Seekers: de elevene som brukte all tiden til å søke og søke etter informasjon på internett, og som aldri kom i gang med å lage PowerPoint-en.
  • Evaluating Constructers: de elevene som brukte mest tid på å utforme selve PowerPoint-en.

Elevene er med andre ord ikke særlig gode til å finne, vurdere og remixe den informasjonen/bildene som de finner på nettet, og konklusjonen er at elevene trenger hjelp (=konkret undervisning fra læreren) i hvordan de skal gå fram for å finne, vurdere og remixe innhold de finner på nettet, inn i sitt eget produkt. Ikke uventet er det slik at «klipp-og-lim» ikke fremmer særlig læring, og Brudvik vil i sin avhandling komme med et forslag til en pedagogisk modell for læring ved hjelp av remixing.

2. Interaction Equivalency Theorem and Design of Online Courses – A preliminary Research Proposal Approach (Pedro B. Cabral fra Portugal): Foredraget handlet om hvordan interaksjon mellom a) Student-Innhold, b) Student-Student og b) Student-Lærer på best mulig måte burde være balansert i et nettkurs. Cabral hadde satt opp ulike undervisningsopplegg som «vektet» disse relasjonene ulikt, men dessverre hadde han ikke rukket å gjennomføre disse forsøkene ennå, så han hadde ingen resultater å vise til….

3. The Cognitive Paradigm of Education for the Information Society: Models, Competences and Cognitive Gaps (Irina Smirnova fra Russland): Dette var (for meg) et litt vanskelig foredrag å få dreisen på… Det var mange modeller (PNC MEP Spiral) og termer (Subjects og Actors) som gikk svusj over hodet på meg. Men NOE fikk jeg da ut av foredraget til den myndige, russiske damen: det er viktig å lære studentene kritisk tekning. Vanskelig å ikke være enig med henne i det…

Helene H, Anja og Heidi nyter (nok) en fantastisk EDEN-lunsj

Sesjon F Quality and Assessment
1. Lifelong Learning and the Development of a Critical Technology in Higher Education (Antonella Poce m.fl. fra Italia): I dette foredraget fikk vi høre om en undersøkelse av hvorvidt/hvordan nettundervisning kan brukes for å oppøve studentenes evne til kritisk tenkning. Nettmodulen het Critical thinking skills and reading of the classics, og etter å ha gjennomgått denne nettmodulen fikk studentene blant annet i oppgave å skrive et essay. Forskerne hadde blant annet gjort en innholdsanalyse (content analysis) av essayene (ved hjelp av en variant modellen fra Newman, Webb og Cochrane (1997)), og foredraget fokuserte på: «why content analysis is considered a valid and reliable technique in the assessment of critical thinking skills and how the procedure was used in the [Critical thinking skills and reading of the classics] project«. Jeg er ikke kjent med modellen til Newman, Webb og Cochrane, men referansen er antakeligvis til en artikkel Evaluating the Quality of Learning in Computer Supported Co-Operative Learning (kun abstract)  i Journal of the American Society for Information Science.

2. Designing for Online Dialogue and Reflection aming Adult Students in Collaborative Online Learning Environment – What is the Success Formula? (Anne Mette Bjørgen m.fl. fra Norge): Her fikk vi høre om erfaringer fra to nettmoduler innenfor helsevitenskap; den ene nettmodulen handlet om videreutdanning av helsepersonell/ansatte i skolevesenet i temaet spilleavhengighet. Nettmodulen gjorde bruk av filmsnutter (med profesjonelle skuespillere) for å sette lys på hvordan spilleavhengighet arter seg og påvirker omgivelsene til den som er rammet. Filmene var ment å danne utgangspunkt for diskusjon/refleksjon hos EVU-studentene. Etter å ha testet ut disse nettstudiene, var det én ting som de ville trekke fram som særdeles viktig: «structure, structure, structure«. Med andre ord, nettstudium var NØDT til å være godt organiserte og strukturerte for at de skulle fungere.

3. ICT Enhanced Learning – Benefints and Didactic Challenges in a Language and Communication Course for Adult Immigrants (Kari Mari Jonsmoen m.fl. fra Norge): Jonsmoen presenterte et studietilbud (Language and communication for education and work) som har blitt etablert i Norge for utlendinger som har gjennomført nivå 3 i norsk (og således formelt sett er kvalifisert til å studere/jobbe i Norge), men som likevel føler at de mangler språkkunnskapene de trenger for å fungere i det norske arbeidslivet. Emnet var organisert som en blanding mellom nett og fysiske samlinger. På nettet fikk studentene trening i språkferdigheter blant annet gjennom å presentere seg selv (noe som også er essensielt å kunne i arbeidslivet/når man søker jobb). Studentene brukte både blogg og digitale fortellinger på nett i sitt arbeid med det norske språket mellom samlingene. Undersøkelsen omfattet også de ansatte som ble satt til å undervise i dette emnet. De ansatte hadde ikke brukt særlig mye IKT i undervisningen tidligere, og undersøkelsen viste at de var lunkne til å bruke dette. Jeg synes å huske at de ansatte sa at de heller ville ha hatt flere fysiske samlinger med studentene enn å bruke tid på nettet. Studentene derimot var mer positive til bruk av IKT i mellom de fysiske samlingene.

4. Podcasting – closing gaps between learning and technology (Cristina A. Aguiar fra Portugal): I dette foredraget fikk vi høre om bruk av podcast i et emne i genetikk og evolusjon ved Universidade do Monho. (Her ble det også referert til en artikkel: Taxonomy of Podcast and its application to higher education (2009)  av Carvalho et al. som det kanskje kan være verdt å sjekke ut…) Det undersøkelsen viste var at studentene skilte mellom bruk av PC og telefon. PC ble brukt til studier og jobb, mens telefonen ble brukt til underholdning og fritidsaktiviteter. Man skulle kanskje tro at studentene ville benytte seg av den friheten som podcast legger opp til, nemlig at du kan lytte/se/studere når som helst, hvor som helst, ikke ble benyttet. Studentene lyttet til podcastene via PC, og de gjorde ikke noe annet samtidig. Studentene var i all hovedsak positive til bruk av podcast i undervisninga.

Om kvelden var det omvisning og middag i portvinshuset Ferreira:

Her ligger altså portvinen og godgjør seg…

Helene H, Anja og Helene N i Ferreira-kjelleren

Konferansemiddag 1

Konferansemiddag 2