KOSEN: et historisk tilbakeblikk

Ja, da er KOSEN-bloggen ute på nettet!

KOSEN er et prosjekt som er finansiert av Norgesuniversitetet (NUV) og Humantistisk fakultet (HF) ved NTNU. Offisiell oppstartsdato var 1. august 2011, men ettersom vi fikk beskjed fra NUV allerede 4. januar 2011 om at vi hadde fått penger til KOSEN, «tjuvstartet» vi med arbeidet allerede våren 2011. Vi var på dette tidspunktet: Helene Hauge, John Brumo, Christina Jenkins Slutås og Heidi Brøseth. Hensikten med dette første blogginnlegget er derfor å gi et kort tilbakeblikk på hva som har skjedd fram til nå i prosjektet.

11. februar 2011 dro prosjektmedarbeiderne fra Institutt for moderne fremmedspråk (IMF) og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap (INL) til HiST – avdeling for teknologi for å få en introduksjon til SRS-teknologien. Dette var en veldig nyttig introduksjon for å se hva SRS-teknologien faktisk er og hva den kan gjøre/brukes til.

Mars: Skaffet dyktig person til 25 % administrativ stilling til KOSEN; Helene Norbeck. Ansettelse 1. august 2011

13. april 2011 hadde medarbeiderne i KOSEN møte med styringsgruppa for prosjektet. Styringsgruppas mandat er å «ha ansvar for å sikre at fremdriften i prosjektet er tilfredsstillende, at den faglige kvaliteten er god, at budsjettet overholdes og at resultatene fra prosjektet blir gjort tilgjengelige for flest mulig.» Det er med andre ord styringsgruppa som skal holde oss i ørene, og sikre at vi i prosjektet gjør jobben vår 🙂 Leder for styringsgruppa er Prodekanus for studier på HF-fakultetet, Annlaug Bjørsnøs. Videre består styringsgruppa av førsteamanuensis Hildegunn Otnes (norsk fagdidaktikk), førsteamanuensis Tale Guldal (engelsk fagdidatikk), førsteamanuensis Dag Atle Lysne (leder for «NTNU – kompetanse i skolen») og førsteamanuensis John Birger Stav (HiST – avdeling for teknologi). På møtet ble styringsgruppa informert om prosjektet, og styringsgruppa kom med nyttige innspill. Blant annet ble det påpekt at representanter fra samarbeidsskolene burde sitte i styringsgruppa for å ivareta brukerperpektivet. Videre ble det påpekt at prosjektet hadde stor forskningsmessig verdi både på det faglige og det didaktiske planet, og at det var svært viktig at prosjektmedarbeiderne var flinke til å sørge for god dokumentasjon underveis i prosjektet, i form av loggføring, erfaringsnotater, invervju, film og skriftlige evalueringer som dokumenterer erfaringer og læringsresultater.

4.-6. mai 2011 Heidi Brøseth deltar på NKUL 11 (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) i Trondheim hvor hun blant annet får med seg både presentasjoner av og kurs i interaktive tavler (SmartBoard).

23. mai 2011 arrangerte KOSEN et frokostseminar for de lærerne som vi hadde klart å rekruttere til prosjektet i løpet av våren. Lærergruppa består av Kåre Kvaløy, Inger Lise Eide (Byåsen vgs), Bjørn Helge Græsli (KVT), Cecilie Bach, Hege B. Strand (Trondheim katedral skole), Ellen Oksvold og Kristine Leinan (Charlottenlund vgs.). Målet med seminaret var å legge fram prosjektet for lærere som selv underviser i videregående skole, og få innspill på våre planer, spesielt med tanke på faglig innhold i det nettstudiet som vi skal utvikle gjennom arbeidet i KOSEN. Lærerne oppga at sammenliknende språkanalyse hadde en beskjeden plass i deres undervisning, selv om flere av kompetansemålene i LK06 nevner dette. I og med at sammenliknende språkanalyse heller ikke er et tematisk område som blir prøvet på eksamen, legger norsk- og engelsklærere liten vekt på de kompetansemålene som nevner sammenlikning som metode for språklæring. Samtidig nevnte lærerne at den manglende vektleggingen av sammenliknende språkanalyse  også kunne skyldes at lærerne har manglende opplæring og kunnskap, og at et nettstudium i dette i så fall kunne kompensere noe for dette. Lærerne påpekte også at terminologien som trengs for å kunne gjøre sammenliknende språkanalyser læres på barneskolen, men at denne kunnskapen gjerne går tapt i løpet av ungdomsskoleårene. Seminaret besto også av gruppearbeid hvor lærerne foreslo temaområder til et nettstudium. Gruppene skrev stikkord på lapper som ble samlet inn. Og følgende stikkord dukket opp på lappene (her står det skrevet akkurat slik det sto på lappene):
kohesjonsmekanismer, engelsk som globalt språk (overtar for norsk i noen sammenhenger – good or bad?), verktøy for å forklare hvordan forskjellige genrer krever spesifikt register/vokabular, bevissthet om språklig slektskap -> på det leksikalske planet og det strukturelle, begrepsapparat for språk (ord for ord), systematiske forskjeller mht. tempus/modus mellom norsk/engelsk gjerne også tysk og fransk, chunks (hyppig forekommende fraser, kollokasjoner), sammenlikne språk: før og nå, språkvariasjon – sosiolingvistikk (dialekter, global engelsk), hele tiden knyttet til tekster/elevproduksjon, fokus på formidling av fagkunnskap, språk og sjanger (knytte til elevtekster), diskursanalyse (knytte til elevtekster), vise praksisopplegg, yrkesfag – kunne knytte fremmedspråk til norsk, hvordan skal SRS integreres i kurset, redksap i undervisning i kurset, medotde som lærerne skal kunne, smart Notebook – opplæring i dette?, hva skal forsøkskaninene testes i? 1) Vurdering for læring. Formativ 2) Metode IKT 3) Komparative studier – setning, tekst, terminologi 4) autentiske tekster. «Redskaper»: skriftlig hovedområde «Grunnleggende ferdigheter». Sammenl. norrønt-moderne norsk bokmål/nynorsk, hvilken målgruppe? ung – eldre – utlendinger, sjangerbevissthet – mottakerorientering, -> eksamensretting, etymologi fransk lating, oversettelse samme setning på ulike språk, vokabular, ordstilling, idiomatiske uttrykk, tematisering/informasjonsstruktur, skriving, NDLA eksempeltekster m/analyser, elevtekster!!, engelsk påvirkning på norsk – interessant, undersøke setninger i klassen, hvordan jobbe med elevtekster?

I tillegg fikk lærerne demonstrert SRS-teknologien. Her uttrykte lærerne stor entusiasme og så et stort potensiale i SRS-systemet.

30. juni 2011 hadde prosjektgruppa møte hvor vi oppsummerte det som hadde skjedd så langt (se over) og planla det som skulle skje framover H2011 (se under). Heidi Brøseth ble ny prosjektleder etter at John Brumo måtte si i fra seg vervet, grunnet mange andre arbeidsoppgaver som instituttleder ved INL.

  • November 2011: Nytt møte med lærergruppa for å diskutere forslag til temabolker med kursinnhold (utgang 2011: ikke gjennomført). SmartBoard på plass til bruk (gjennomført)
  • November/desember 2011: Møte HiST for å organisere samarbeidet i litt mer detalj (flyttet til 20. januar 2012)
  • Januar 2012: Møte styringsgruppa (utgang 2011: ikke gjennomført)
  • Gjennom hele høstsemesteret: Arbeide med faglig innhold (delvis gjennomført)

Årsaken til at noen av punktene ikke har blitt gjennomført er delvis stort arbeidspress på prosjektmedarbeiderne i forbindelse med andre arbeidsoppgaver, og da har arbeidet med å planlegge faglig innhold gått tregere enn forventet. Dette har igjen ført til at møte med styringsgruppa og lærergruppa ikke har hatt noen hensikt. Målet er å «ta igjen det tapte» i løpet av de første månedene i 2012. (Erfaring å ta med seg her: ting går ikke alltid akkurat som planlagt; men det er likevel lurt å ha en plan slik at man lettere kan komme seg dit man skal: dog noe forsinket 🙂 )

Når det gjelder planlegging av faglig innhold har Heidi, Helene og Christina likevel vært jobbet (litt uregelmessig) med saken. Vi har fått avgrenset oss til noen temaområder, og vi har klart å rekruttere andre fagpersoner som skal hjelpe oss i det videre arbeidet med å utvikle et godt nettstudium!

19.-20. september 2011 Prosjektleder Heidi Brøseth deltar på NUVs høstseminar 2011 i Tromsø, og får blant annet innblikk i hva andre prosjekt finansiert av NUV driver på med.

– Og da tror jeg vi er «up to date» som det heter på nynorsk!

Advertisements